Stoltenberg overdriver

Universitas kritiserte 23. september regjeringen for en manglende satsing på forskning og høyere utdanning. Jens Stoltenberg og Tora Aaslands svar uken etter er lite tydelig, og krever derfor en kommentar.

Ingen er uenige i at bevilgningene til høyere utdanning og forskning har økt i den siste stortingsperioden. Vi stiller derimot spørsmålstegn ved om dette er en kraftfull satsning på høyere utdanning og forskning. De fire siste årene har regjeringen hatt en økonomisk handlefrihet som få har kunnet drømme om. Samtidig opplever forskere at deres økonomiske handlingsfrihet blir stadig mindre. Det bildet vi ser vitner i liten grad om en regjering som mener forskningen er grunnlaget for framtida.

Akademikerne har i lang tid pekt på rekrutteringsutfordringene som en stor utfordring innen norsk høyere utdanning og forskning. Uten de gode hodene er det ingen som kan skape framtidsgrunnlaget. På dette området har regjeringen skuffet stort: Først avlyste man rekrutteringsmeldingen og så ble rekrutteringsutfordringene stemoderlig behandlet i forskningsmeldingen. Akademikerne, Unio og YS har utfordret regjeringen til å få bukt med sektorens ekstreme bruk av midlertidige stillinger. Aaslands statssekretær svarer i liten grad på utfordringene og legger hovedansvaret på institusjonene selv. Institusjonene har en del av ansvaret for bruken av midlertidighet, så å fremstille departementet som nærmest handlingslammet i denne saken er ansvarsfraskrivelse.

- Vi har savnet en regjering som har turt å gå inn i de betente debattene.

De siste årene har man fått fakta på bordet som viser at vi har grunnleggende utfordringer i organiseringen av norsk høyere utdanning. Det er mange oppfatninger om hva som må gjøres med strukturen innen norsk høyere utdanning, men det er en stor samstemmighet i at man må gjøre noe. Vi har savnet en regjering som har turt å gå inn i de betente debattene. Vi synes det er bra at regjeringen ikke har villet bruke tvang, men vi etterlyser insentiver som gjør det attraktivt for institusjonene selv å rydde opp i utfordringene med små fagmiljøer og dobbeltarbeid.

Vi beskylder ikke regjeringen for å la forskningen gå for lut og kaldt vann. Men å karakterisere innsatsen på dette feltet som en viktig prioritet for regjeringen er etter vårt syn en overdrivelse. Denne regjeringen har gjennom barnehagesatsningen vist hva de kan få til på områder som prioriteres. V i håper de bruker denne handlingskraften på forskning og høyere utdanning i den kommende perioden.