Skranglete menstruasjon

Children and corpse playing in the streets (tenk 17. mai på engelsk), fikk sin debutplate Honey, I’m Home anmeldt i Universitas forrige uke. Under tittelen «vellykket jentete», presterte anmelder Emil Flatø å referere til de jentete jentene i jentebandets jentete menstruasjon hele tre ganger i ett og samme avsnitt. Plata svinger mellom «lykkelig og premenstruelt», de kvinnelige hunkjønnsrockerne har «synkroniserte menssykluser», menssykluser er nemlig en «passende, om enn farlig, metafor for plata som helhet». I tillegg blir bandet tillagt de obligatoriske kvinneadjektivene skjør, lavmælt, sjarmerende og skranglete (jeg tar naturligvis høyde for at disse er treffende).

Flatø har rett i at metaforen er farlig. Å fokusere så grundig på kjønn i anmeldelsen, og attpåtil på en så buskis måte (hæhæ, lite premenstruell låt da!), vipper lett over i det plumpe og direkte provoserende. Legg til at samme band blir vurdert etter sex-appealen i anmeldelsen av samme plate på musikknettstedet Furoreiharare («Indie-heltene i Poplogg ville sikkert ha ligget med disse jentene når som helst»), og du har en trend på gang. Dette er tydeligvis et band og en plate som inviterer til sjåvinisme.

Jeg er sikker på at Flatø ikke har ment dette så vondt, det er vel gjerne et forsøk på humor og kreativitet. Et forsøk som anmelderredaktøren Universitas kanskje skulle ha sørga for enten å moderere eller abortere. Men i rettferdighetens navn har jo Flatø selv et kjønn, som etter Flatøs modell kan tas høyde for i denne anmeldelsesanmeldelsen. Han er jo en stakkars gutteanmelder. Han har kanskje bladd gjennom promomateriale og booklets og blitt så seksuelt opphissa at han ikke har klart å tenke klart under skrive- og lytteprosessen. På tross av vanskeligheten han som mann har med å anmelde skranglete, skjøre, lavmælte sjarmerende, menstruerende og sexy jenter, sto han tross alt løpet ut. Vellykket guttete! Terningkast fire.