Studiekvalitet i statsvitenskap

Søkelyset på undervisnings- og evalueringsformer ved Institutt for statsvitenskap tåler vi godt, men det kan likevel være på sin plass å rydde opp i noen misforståelser i de siste ukers debattinnlegg. Ett ankepunkt er at vi har skoleeksamen på mange emner. Det skal visstnok være et problem fordi dette er en vurderingsform som ikke ligner på situasjoner en møter i arbeidslivet etter endt utdanning. Dette mener vi er helt feil. Grunnen til at vi i mange tilfeller holder på skoleeksamen, er at denne evalueringsformen er uovertruffen i det å motivere studentene til å lese pensum. Samtidig måler en slik eksamen evnen til å svare raskt og presist på oppgitte oppgaver, uten bruk av hjelpemidler. Det er en nyttig evne i arbeidslivet.

Det er videre blitt hevdet at det straffer seg å vurdere selvstendig på skoleeksamen, utover ren pensumgjengivelse. Dette er misforstått. Det fremgår tydelig av kriteriene for karaktersetting at selvstendighet og kritisk refleksjon belønnes. Ubegrunnede meningsytringer er derimot ingen fordel. Det er imidlertid ingen som straffes for å vise at de kan mer enn pensum, tvert imot.

Institutt for statsvitenskap får videre kritikk for ikke å ha variasjon i evalueringsformene. Variasjon for variasjonens skyld er ikke viktig, men å velge evalueringsformer som er i samsvar med læringsmålene vi har. På masteremner har vi seks likestilte evalueringsopplegg som emneansvarlige selv kan velge mellom. De spenner fra kun skoleeksamen til én stor hjemmeeksamen eller mappeevaluering med mange hjemmearbeider. På denne måten sikrer vi at de som uteksamineres har gode kunnskaper og solide ferdigheter – herunder god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å jobbe under tidspress.

På bachelornivå benyttes også flere former. På noen emner er det kun skoleeksamen, og på andre er det også hjemmeoppgaver som fremlegges og forsvares på seminarer ledet av masterstudenter. I tillegg kommer et avslutningsemne der karakteren settes på basis av bacheloroppgaven. I første del av masterstudiet prioriteres fagkunnskap, foruten opplæring i å skrive faglige tekster. Instituttet tilrettelegger systematisk for kollokvier og det å gi tilbakemelding på skriftlige arbeider som kommer fra kollokviene. På fordypningsnivå kommer muntlig fremleggelse av egen hjemmeoppgave og faglige diskusjoner i seminarer sterkere inn i bildet.

Hadde det finansielle grunnlaget for kvalitetsreformen vært bedre, kunne vi selvsagt ha satset enda mer på hjemmeoppgaver, muntlige øvelser og smågruppeundervisning enn vi gjør i dag. Men ikke til fortrengsel for skoleeksamen på emner der denne har en god pedagogisk begrunnelse.

Institutt for statsvitenskap er under press økonomisk, som mange andre enheter ved UiO. Det gjør det til en stor utfordring å opprettholde kvaliteten på det som er av de aller beste statsvitenskapsutdanninger i vår del av verden. En del av oppslagene i det siste har oversett alle de tiltakene vi benytter for å bevare og styrke et godt læringsmiljø. Når vi har gjort innsparinger og kutt, har vi samtidig satset sterkt på alternative opplegg som skal være like gode.

Vi sparer også gjennom blant annet utsatt tilsetting ved ledighet i administrative og vitenskapelige stillinger. Det betyr merarbeid for de som er igjen, og dermed er det en grense for hvor langt vi kan gå. Forskningskvaliteten er en nødvendig forutsetning for god og forskningsbasert undervisning. Vi ser forskningskvalitet og læringsmiljø som to sider av samme sak, der ansatte og studenter har felles interesser.

Innlegget er forkortet.