Tusen sider på fire timer

Publisert

Ofte utgjør fire timers skoleeksamen hele bedømmelsesgrunnlaget i fag på Blindern. Jeg trodde tidligere at dette var en lite heldig metode for å avgjøre hvor mye studentene kunne om et emne. Etter å ha tatt faget «Eldre global historie», vet jeg det.

Eldre global historie var «en innføring i globalhistorie i tiden før ca. 1800». I tillegg til å ha kunnskap om generelle globalhistoriske prosesser, ble det forventet at man hadde relativt detaljert kjennskap til religioner og utvalgte regioner. På siste eksamen kunne man enten skrive om spanske erobringer i Amerika, eller Afrika som politisk laboratorium.

Fagets pensum spenner bredt i både tid og rom, og egner seg derfor til å illustrere at man fint kan ha mye kunnskap om store deler av pensum uten å gjøre det spesielt bra på de oppgavene en får velge blant på eksamen. At faget var altfor overfladisk trodde jeg derfor var grunnen til at det i fjor ble annonsert nedlagt. Men nei, nå har det blitt slått sammen med «Eldre europeisk historie» og fått tittelen «Eldre verdenshistorie». Fortsatt er det firetimers skoleeksamen som gjelder. Jeg håper ikke at de ansatte ved IAKH mener at det voldsomme spennet i pensum kombinert med firetimers eksamen er en optimal løsning. Evalueringen av studenter bør stå mer i stil med alt arbeidet det er forventet at man legger ned i løpet av et semester.

I min bachelorgrad er 150 av 180 poeng avlagt ved UiO. Nesten alle fagene har blitt vurdert ved skoleeksamen. De resterende 30 poengene er fra opphold på Freie Universität i Berlin. Der kan studentene selv velge mellom skoleeksamen eller hjemmeoppgave. I tillegg teller muntlige presentasjoner, aktivitet i timene og andre innleveringer inn på karakteren.

Det hadde vært fint om vitenskapelig ansatte også ytret sine meninger om undervisning og eksamener.

Jeg sier ikke at alle disse momentene nødvendigvis skal importeres. Men det er langt bedre enn når alt står og faller på fire timers skriving. Alternativer som muntlig eksamen, prosjekter og hjemmeoppgaver med selvvalgt tema krever mer ressurser til administrering og retting. Men er det kun økonomien som setter grensene? Hvorfor lar man ikke studentene fordype seg i ting de synes er interessant innenfor pensumets rammer, og bedømme dem på det? Det hadde vært fint om vitenskapelig ansatte også ytret sine meninger om undervisning og eksamener. De gangene vi studenter prøver å få til debatt er det dørgende stille fra de ansattes side.

En anekdote til slutt: På videregående spurte jeg historielæreren vår om vi ikke kunne bytte ut noen av prøvene med lengre hjemmeoppgaver. Det ville gjøre de av oss som skulle ta høyere utdanning bedre forberedt på hva som ventet oss. Det ble aldri noe av forslaget. Men det gjorde kanskje ikke noe. For også på universitetet er det et par timers skriving til krampa tar deg som står i fokus.

Powered by Labrador CMS