Studenters rettigheter ved sykdom
Det er på tide å gjøre noe med det rigide systemet man møter som syk student, mener kronikkforfatteren.
Dagrun Eriksen, 1. nestleder KrF
Har du møtt et gjennomsnittsmenneske som gjennomfører livet helt etter avtaleboka? Mitt liv har lært meg at det vanligste er at det uvanlige skjer – de uventede, ikke planlagte ting.
For det finnes ingen garantier for at tilværelsen vil arte seg likt hele livet igjennom. Livet forandrer seg og forutsetningene vi har når vi begynner å studere kan også endre seg. Denne lærdommen har også blitt tydelig når jeg har arbeidet for å bedre situasjonen til studenter som får barn i studietiden, og for studenter og psykisk helse. Ikke alle kan innpasses i et ensrettet system. Et system som er lite fleksibelt gir en unødvendig belastning for disse studentene.
Det samme gjelder for studenter som blir syke i studietiden. Studenters rettigheter ved sykdom er dessverre mangelfulle og svært lite fleksible. Det gis for eksempel i dag kun fire og en halv måneders sykestipend i året. I mange tilfeller kvalifiserer heller ikke studenter til rehabiliteringspenger, midlertidig uføretrygd eller attføring. En annen utfordring er at det ikke er mulig å være deltidssykemeldt. Man må være helt studieufør for å motta sykestipend, det vil si ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tid man er syk. Dette gir seg utslag i unødvendige forsinkelser og manglende fullføring av studiene.
Når man må velge mellom å klare seg økonomisk og gjennomføre deler av studiet, blir dessverre ikke valget særlig vanskelig.
Med større grad av fleksibilitet ville vi fått flere studenter gjennom studiene uten unødig tap av tid. For enkelte studenter vil det kunne være mulig å gjennomføre deler av studiet dersom forholdene legges til rette for det. Når man må velge mellom å klare seg økonomisk og gjennomføre elementer i studiet, blir dessverre ikke valget særlig vanskelig. Når en i tillegg til å håndtere en sykdomssituasjon også sliter med å få endene til å møtes, blir belastningen unødig stor. Alternativet blir da en pause hvor kontakten med miljøet forsvinner og oppstartsfasen etter friskmelding blir tøff.
Dette handler også om ideologi. For KrF er det viktig at livslang læring er med å bygge samfunn. Formell og uformell kompetanse er med på å forme oss som mennesker, og kompetansen vi har former også menneskene rundt oss. Vi bidrar også til samfunnsbygging i andre arenaer enn i en ren yrkessituasjon. For eksempel gjennom samtaler i vennekretser, innsats i frivillig arbeid, debattinnlegg i aviser, oppdragelse av barn og så videre.
Det er flere tiltak som kan settes i gang for å gi større fleksibilitet og bedre forhold for syke studenter. Jeg vil nevne to av dem. For det første kunne studenter få sykepenger fra lånekassen det første året de er syke, med grunnlag i satsene i folketrygden. For det andre må studenter få bedre tilgang til nødvendig informasjon om hvilke rettigheter de har ved sykdom. Dette vil jeg, i en interpellasjon i stortinget i januar, utfordre statsråden til å se nærmere på.
Studentvelferd handler dypest sett om å sikre alle lik rett til å kunne ta en høyere utdanning. Det er derfor vi hele tiden må passe på at ingen grupper faller utenfor. Lik rett til utdanning handler ikke om at alle må passe inn i et rødt-grønt system, men om at et fleksibelt system fanger oss opp med de utfordringene livet gir oss av gleder og sorger.
Nå kommer det visse forbedringer i forhold til studenter og graviditet, og jeg håper at vi ved å løfte denne saken vil være med på å gjøre hverdagen enklere for studenter som blir syke i studietiden. Målet må være at ingen studenter skal ha bekymringer knyttet til sin studiehverdag, verken av fysiske eller psykiske årsaker.