Logisk brist fra stumtjenerne

Studentrepresentantene i Universitetsstyret, Jomar Talsnes Heggdal (Liberal liste) og Ingvild Brox Kielland (Fakultetslistene), forsvarer seg i forrige ukes Universitas mot det de mener er Universitas og Venstrealliansens grunnløse anklager om nedprioritering av bachelorgraden. Universitas og Venstrealliansen har kun påpekt det åpenbare: Om noe skal prioriteres uten at rammene økes, må noe annet nedprioriteres. Sånn sett er universitetets faglige prioriteringer forbausende ærlige. Vi har sakset fra noen av de største fakultetenes strategidokumenter:

HF: «HF vil overføre ressurser fra bachelor- til masternivå.» SV: «Masternivået prioriteres og en begrenset utvidelse av tilbudet vurderes.» MatNat: «Bachelorgraden er primært ment å gi et bredt og solid fundament for videre masterstudier og det er ingenting som tilsier at fakultetet skal endre denne overordnede profilen på bachelorgraden.»

Disse dokumentene ga våre tillitsvalgte, Heggdal og Kielland, uforbeholden støtte til. At dette bryter med studentenes interesser og vedtak i organene som har valgt dem synes de å bry seg lite om. Argumentene de kommer med vitner om manglende forståelse av egen rolle og manglende vilje til å handle på studentenes vegne og for studentenes beste.

Heggdal og Kielland har tydeligvis liten tro på at de kan gjøre en forskjell. Å forsvare manglende innsats med at «det ikke ville hatt noe å si», er å ta et tap på forskudd. Hvordan kan representantene forvente gjennomslag når de selv ikke har nok tro på egne forslag til engang å fremme dem skriftlig? Skriftlige forslag synliggjør kritikk og uenighet og gjør det mulig å få gjennomslag for studentenes syn. Studentene trenger ikke stumtjenere i universitetsstyret. De trenger noen som tør å si fra og tør å arbeide for endring.

Når de først har sagt at de har fremmet kritikk (muntlig) går de videre til å hevde at det ikke var nødvendig med kritikk. De henviser til at studentrepresentantene ved de aktuelle fakultetene ikke har motsatt seg prioriteringene, og at de i universitetsstyret ikke kunne gå i mot disse representantenes vurderinger. Men ærlig talt, dette er å føre studentene bak lyset. Den som var studentrepresentant ved SV-fakultetet da dette ble behandlet var Ingvild Brox Kielland selv, og nettopp en av dem vi anklager for å ikke lytte til studentenes ønsker.

Dette er også en fraskrivelse av eget ansvar. Kielland og Heggdal har et selvstendig ansvar som tillitsvalgte. Det er det de får betalt over 200 000 kroner i året for. Når viktige saker, som Prosess faglige prioriteringer, behandles i Universitetsstyret, bør det være en selvfølge at våre tillitsvalgte holder oss oppdatert på prosessen.

Vi akter å ta oppfordringen om å holde våre tillitsvalgte i ørene ved å møte opp på formøter og universitetsstyremøter. Poenget med studentrepresentanter i universitetsstyret er å fremme studentenes interesser. Det er på tide det skjer.