UiO A/S?

Universitas har den siste tiden brukt tid på å avsløre Studentparlamentets (SP) udugelighet. Blant annet nevnes at kun en av ti studenter stemmer på representanter til SP, at en av SP-politikerne har sagt rett ut at de ikke tar realitetshensyn (ikke ulikt vanlige politikere, med andre ord, annet enn dønn ærlighet som jo også er bra) og at de har brukt penger fra semesteravgiften på å finansiere sydentur. I Universitas nummer 25 forsøkte dere å gi noen «radikale» alternativer til studentparlamentet, alle med det resultat at alt forblir som før. Man beholder universitetets byråkratiske struktur samt denne inneforståtte holdningen at studier og forskning tilhører den politiske sfære.

Med privatisering av universitetet ville studenter derimot hatt en reell forbrukermakt, fremfor kvasi-politisk makt som nå. Med dette mener jeg for eksempel at de private eierne av UiO A/S ville forsøkt å finne ut hvordan man kunne lokke til seg flest mulig betalende studenter, altså tjene mest mulig penger. Da ville det blitt sport i å gjøre det best mulig for oss studenter!

Blir det ikke da et problem at kvaliteten på undervisning og forskning ofres, så eierne av UiO A/S kan tjene mer? Neppe! Ingen ønsker å betale for dritt, og studenter er særs opptatt av kvaliteten på sine studier. UiO A/S burde altså opprettholde et godt tilbud for å tjene masse penger, som vi må være enige om er kapitalistenes største interesse. Et annet motargument mot privatisering kan være at studenten selv ikke har råd til å betale for sine studier. Nonsens. Straks skattebyrden er mindre – staten slipper nå å finansiere universitetene – får man bedre anledning til å tjene seg opp nok egenkapital for å studere, enten før og under studier, eller etter studier med studielån.

Samstundes: Å opprettholde offentlig forskning vil i praksis si å tvinge mer skatt ut av befolkningen for å finansiere nytteløse forskningsprosjekter. Med en privatisering av universitetet ville man kun forsket på hva bedrifter trenger og betaler for frivillig: Såkalt matnyttig forskning. Samtidig er ikke forskning og studier da avhengig av statsbudsjettet, et resultat av politikere som lemfeldig velger hva man skal bruke beskattete kroner de har tvunget ut av den uskyldige befolkningen på.

Man fjerner mye urettmessig tvang gjennom UiO A/S, forskningen vil fokusere på ting som faktisk er nyttig å vite og studentene får gode kurs ved hjelp av forbrukermakt – makten å slippe å betale for dritt – fremfor håpløse nytteløse politiske alternativer. Man får en såkalt vinn-vinn-situasjon. Jeg velger privatisering som et radikalt alternativ til Studentparlamentet, hvilken studentpolitiker burde jeg stemme på ved neste valg?