En nødvendig årelating?

Studentpolitikerne vil kutte i støtten til studentradioen, og kommer med det ene elendige argumentet etter det andre.

Av og til er det ekstra deprimerende å engasjere seg i studentpolitikken. Én grunn er at under ti prosent av studentene tar seg bryet med å stemme i studentparlamentsvalgene. Det er forståelig: Studentene vet ikke hva vi driver med og vil uansett ikke vedkjenne seg en gjeng pamper som ikke ser ut til å bry seg om at folk ikke vil stemme på dem. Denne apatien kan jeg sympatisere med.

En annen og langt viktigere årsak er at medrepresentantene mine på Velferdstinget faller i fellen som nesten alle unge folk faller i når den voksne maktstrukturen gir dem ansvar: De opptrer stokk konservativt, ja, de får et sløvsinn som ikke ligner grisen, de blir saktmodige og tverre og opptrer som de verste syttiåringer som verken makter eller vil følge med i tiden.

Velferdstinget, anført av liberalist Sten Ånnerud, kuttet nettopp Radio Novas driftstilskudd med 115 000 kroner. I behandlingen av saken forsvarte man seg med at:

La oss dvele litt ved den siste, kanskje mest interessante innvendingen.

Velferdstinget brukte akkurat 50 000 kroner på å finne ut hvor mange det faktisk er som bruker studentmediene. Der fant man ut at rundt 9 prosent av studentene hører på radioen i løpet av én måned, ikke 1,3 prosent slik Sosialdemokratenes representant påsto. 9 prosent er ikke fryktelig høyt, men innvendingen blir påtakelig når politikerne så undrer seg over hvorfor markedsføringsbudsjettet til Radio Nova er tilnærmet null – en viktig årsak til at radioen ikke treffer flere studenter. Da sier jeg: La historieløsheten regjere fritt! Dere kuttet radioens støttebeløp med 153 000 kroner i fjor!

Hvor skulle stasjonen fått penger til å markedsføre det omfattende tilbudet sitt når Velferdstinget strupet dem i forrige periode?

Som Sosialdemokraten selv sa: «Jeg åpner ikke nebbet så ofte i denne forsamlingen [latter i salen], så når jeg gjør det er det som regel for å si noe viktig.» Kanskje man burde overveie nebbets åpningstider enda nøyere i fremtiden.

Det er uansett bare misforstått modenhet å tviholde på pengesekken overfor en gjeng entusiastiske ildsjeler, når det flommer over av egenkapital i Velferdstinget.

Det er et argument på høyresiden som virker til å være i vinden: Hvis du straffes, vil det virke som et insentiv til forbedring til neste gang. Slik kan man resonnere seg frem til at mønsterskoler med elever som får gode resultater, skal få mer penger til neste års budsjett, mens skoler med svake elever skal få mindre penger. Man glemmer jo at resultatene svekkes ytterligere når man på grunn av kuttene må redusere antall lærere, øke antall elever i klasserommet og så videre.

Også under velferdstingsmøtet ble et slikt argument luftet. Bruk pisken mot dem, så tvinges de til forbedring. Men hvordan skal det la seg gjøre? Redaksjonen blir enda mer underbetalt og overarbeidet. Markedsføringen må nok en gang ligge nær frysepunktet. De får ikke råd til å skaffe seg en bedre radiosender som treffer flere.

Enda et slag i trynet fra pampeveldet som liksom skal støtte opp om et godt kulturtilbud til studentene, ja, det oppmuntrer nok kulturarbeiderne i Radio Nova. Det er rett og slett flaut å være ung blant oldingene på Velferdstinget.

• Pengene burde brukes på tannhelse heller enn kulturtilbud (Filisterne i Sosialdemokratene).
• Man måtte kutte i de «svært høye lønningene» til radioens redaksjon (Verdensfjerne aksjeprinser fra BIs studentforening, med to seilbåter og en halv million i pengemarkedsfond på bok, og hvor én enkelt lønning lå på 436 000 i 2006. Sammenlign med Radio Nova som betaler ut rundt 630 000 for en samlet arbeidsmengde på 400 prosent i året, med en arbeidsuke som vekker assosiasjonene til en amerikansk Wal-Martslaves arbeidsvilkår).
• Man kunne bygge studentboliger (uten å ta hensyn til at det løftet som trengs er så vanvittig stort at det trengs en bevilgning fra Regjeringen til for å ordne opp i den smørjen), og til sist:
• Radioen når ut til for få lyttere til at det er oss bryet verdt med å oppmuntre dem med mer penger.