Å undervise er et privilegium, ikke en plikt

Mange studenter opplever at undervisningen som tilbys på universitetet ofte har et skuffende lavt nivå når det gjelder foreleseres evne til å formidle. Det hjelper lite med powerpoint-presentasjoner når det eneste foreleseren egentlig gjør, er å lese opp det som står på lysarkene.

Skal universitetet gi studentene den beste undervisningen, er det et tvingende behov å prioritere kvaliteten på undervisningen. Et grunnleggende mål må være å styrke forelesernes pedagogiske basiskompetanse. I dag må alle som skal undervise, gjennomgå et pedagogisk basiskurs innen to år. Skal slike tiltak ha noen effekt, må fokus på formidlingsevne være et kontinuerlig fokus med jevnlig oppfølgning. En gjennomgripende holdningsendring er også nødvendig for å motivere vitenskapelige ansatte til å gjøre en bedre innsats i undervisningen. Når vi belønner god forskning, må vi tørre å belønne gode undervisere.

Undervisning omtales ofte med ord som pliktarbeid. Dette kommer også til uttrykk i måten undervisningsarbeid omtales blant vitenskapelige ansatte som «undervisningsplikt», i motsetning til «forskningfri». En skaper med andre ord et kunstig motsetningsforhold mellom to av de viktigste oppgavene til universitetet, hvor forskning rangeres høyere enn undervisning. Med denne holdningen oppleves undervisning som en byrde av mange vitenskapelige ansatte, noe som i sin tur fører til forringet undervisningskvalitet for studentene.

Forskning og undervisning skal i universitetets virke ikke konkurrere om de ansattes oppmerksomhet, men er gjensidig avhengig av hverandre for å skape verdens beste universitet. De henger naturlig sammen, og skal gjensidig styrke hverandre. Forskning er nødvendig for å kunne tilby god undervisning, mens faglig engasjerende undervisning vil styrke studenter faglig og styrke sjansen for at flere rekrutteres til forskning. Tilbakemeldinger fra studenter kan inspirere til videre forskningsarbeid, og bidra med nye, uventede perspektiver en aldri ville fått alene på et kontor, eller i en snever forsamling av forskerkolleger.

Gjennom undervisning får foreleserne mulighet til å utfordre studentene. Å bidra til å engasjere studenter i faglige spørsmål og utvikle gode studenter, er et privilegium altfor få vitenskapelige ansatte er seg bevisst. På samme måte ignorerer altfor mange universitetsansatte sin forpliktelse som akademikere til å være med på å påvirke samfunnet gjennom sitt forsknings- og undervisningsarbeid. Undervisningsvirksomhet bør være en vel så prestisjefull formidlingskanal som tidsskrifter lest av et begrenset forskerpublikum!

Alle institutter har sin historie om den populære professoren som på grunn av sine formidlingsevner trakk studenter fra andre fakulteter til sine forelesninger, men som knapt hadde publisert noen ting på tyve år. Vi ønsker oss selvsagt ikke tilbake til slike forhold, og kvalitetsreformens krav om publisering har bidratt til å styrke undervisningskvaliteten. Samtidig er det viktig at undervisningsarbeid gis høyere status, og at universitetet og de vitenskapelige ansatte i større grad ser det positive som kommer ut av samvirket mellom forskning og engasjert undervisning i nær kontakt med studenter.

Sosialdemokratene vil arbeide for at Universitetet i Oslo (UiO) skal prioritere undervisningen gjennom mer fokus på veiledning og undervisning til studenter. Vi synes ikke det er greit at mange studenter føler de kan holde seminarundervisningen selv, eller får servert forelesninger like pedagogisk som høytlesning av Grunnloven for å lære jus. Stemmer du Sosialdemokratene øker sjansen for at noen jobber på fulltid for å styrke fokuset på undervisningskvaliteten ved UiO.