Én million øl

Øistein Ø. Svelle, formann i Det norske studentersamfund

Det er nå gått fem år siden Studentersamfundet med god hjelp fra Universitetet og Studenthusprosjektet tok tilbake kontrollen over Chateau Neuf. Siden den tid har vi blant annet solgt én million halve litersglass med pils, arrangert tusen konserter, flere hundre debatter og mye, mye mer. På veldig mange måter er dette en passende tid å stoppe opp og tenke over hva vi har oppnådd og hva vi ikke har oppnådd på ti semestre.

Én oppsummering av de siste fem årene er ganske enkelt at vi har gått fra å være en liten, konkurstruet forening med en helt urealistisk drøm til å være den drømmen. Vi driver i dag landets største studenthus og har en aktivitet som er mer mangfoldig enn noen andre i landet kan måle seg med.

Misforstå meg rett, jeg mener selvfølgelig ikke at vi ennå har nådd alle de vanvittige målene vi har satt oss for hva Studentersamfundet skal bli. Vi har fortsatt mange ting å ta tak i før vi kan begynne å snakke om at vi utnytter vårt fulle potensial. Og selv om vi på mange viktige områder allerede har vokst forbi studentersamfunnene i de andre universitetsbyene, er vi er klare over at vi på en del andre områder har et stykke igjen før vi tar igjen våre venner i Bergen og Trondheim.

Poenget mitt er at vi har kommet så langt på vei at det nå er helt på sin plass å stoppe opp for å klappe hverandre på skulderen før vi tar fatt på neste etappe. For Studentersamfundet er nå helt klart på full fart inn i sin fjerde storhetstid. Chateau Neuf er langt på vei fylt til randen av studentaktivitet. Våre medlemstall stiger mot høyder vi ikke har sett siden 70-tallet. Og etter mange år i eksil begynner vi fra høsten en treårig opptrappingsplan for å ta tilbake selveste Storsalen. Fra 2008 vil studentslottet på Majorstuen for første gang på tretti år brukes utelukkende til studentaktiviteter.

En del ting tar lenger tid enn vi hadde håpet. Vi har for eksempel mer arbeid igjen før vi har den statusen blant Oslostudentene som vi ønsker. Imidlertid er det nå heller små justeringer som må til, fremfor store strukturelle endringer slik situasjonen var for fem år siden. Blant satsingsområdene våre i året som kommer er markedsføring. Vi som sitter midt oppe i det har lett for å se hvilket mangfoldig og spennende tilbud vi allerede i dag tilbyr hovedstadens studenter, men vi har hatt vanskeligere for å kommunisere dette tilbudet på en helhetlig og god måte til hele målgruppen. Det er mitt håp at vi løpet av 2005 skal klare å markedsføre oss som det vi er; et ganske så komplett kulturtilbud til studentene i Oslo.

Studentmiljøet i Oslo har visstnok rykte på seg for å være dårlig. Selv om de fleste jeg kjenner synes det er så mye å ta seg til som student i Oslo at de knapt nok har tid til å studere, innser vi at det fremdeles er altfor få som kommer til Oslo for miljøet sin skyld. Da Studenthusprosjektet ble satt i gang var nedkjempingen av forestillingen om Oslos dårlige studentmiljø en av de viktigste målsetningene, og Studentersamfundet bærer fremdeles et spesielt ansvar for å bidra i arbeidet med å få landet til å skjønne at Oslo er Studenthovedstaden.

Fem år etter konstaterer vi at Oslos studentmiljø fortsatt har et dårlig rykte. Men utviklingen de siste årene har gått i riktig retning. De som ender opp i Oslo sier unisont at studentmiljøet er bedre enn de hadde forventet, og det gir god grunn til håp om at den nærmeste fremtiden er lysere.

Nå skal ikke jeg skryte på Studentersamfundet all æren for at fordommene om Oslo som studentby står for fall, langt derifra, men bittelitt har nok vi også bidratt. Gjennom målrettet arbeid gjennom en årrekke har vi i dag etablert Chateau Neuf som et samlingssted for mange av oslostudentene, et samlingssted vi egentlig har manglet de siste tretti årene. Oslo er virkelig i ferd med å bli den Studenthovedstaden den alltid burde vært!

Etter å ha vært ett av en håndfull utesteder i hele Oslo som i 2004 økte baromsetningen, er det all mulig grunn til å se lyst på fremtiden. Dette semesteret holder minst ett serveringstilbud åpent til klokken 2 alle hverdager, og fjorårets overskudd i serveringsselskapet på huset gir oss økonomisk spillerom til å gjøre noen nødvendige utbedringer i lokalene våre.

De siste fem årene har lært oss at selv vi bruker mer enn seks dager, kanskje til og med mer enn seks år på å bygge det studenthuset vi ønsker oss. Men på mange måter er det ikke så innmari farlig. Hviledager er nemlig ikke noe for oss uansett.