Bør Universitas legges ned?

Ønsker studentpolitikerne å ødelegge Universitas? I forbindelse med utkast til en ny mediepolitisk plattform har studentpolitikerne nylig fremmet et meningsløst forslag om å slutte å betale journalistene og fotografene lønn. Avisa skal i stedet drives på dugnad. Gratis! At dette er en håpløs målsetning bør være åpenbart for alle med et minimum av innsikt i mediearbeid. Å lage en noenlunde profesjonell ukeavis krever mange arbeidstimer utført av dyktige folk. Den dugnadsbaserte SV-fakultetsavisa «Samfunnsvitern» hatt eksempelvis hatt problemer med å fylle fire nummer i året. At Universitas fort vil få problemer under tilsvarende rammevilkår synes åpenbart.

Lønnskutt og ny autoritær medieplattform er imidlertid ikke nok. Siste nytt nå (29. nov) er at Universitas-styret har forkastet redaksjonsklubbens redaktørkandidat. I stedet har de ansatt en annen person som ikke er ønsket av redaksjonsklubben. Det er oppsiktsvekkende at et styre velger å ansette en redaktør som ikke har redaksjonsklubbens tillit! Da Klassekampens hovedaksjonær (AKP) i 1997 trosset redaksjonsklubbens vilje og kastet redaktøren så resulterte dette i at over halvparten av journalistene sa opp jobbene sine i protest. Frafallet resulterte i en dramatisk nedgang i kvaliteten, som forble på et elendig nivå i lang tid etterpå. Noe tilsvarende vil lett skje dersom Universitas-styret velger å fortsette med en redaktør som ikke har redaksjonsklubbens tillit. Dette vil naturligvis bli helt parodisk om det nye Velferdstinget nå i tillegg velger å gjennomføre planene om å kutte journalistenes lønn til 0. Den nyansatte og uønskede redaktøren vil da trolig bli veldig alene om å lage Norges tynneste studentavis.

Det er et interessant spørsmål hvorvidt studentpolitikernes valg i disse sakene skyldes en ond vilje til å kjøre Norges største studentavis i grøfta? 58 år med Universitas er nok, liksom? Eller skyldes vedtakene rett og slett bare ren og skjær inkompetanse?