Mye vil ha mer

Benjamin Endré Larsen, De radikale

Utviklingen i universitetspolitikken den siste tida må sees i en større sammenheng. Avstanden mellom makthavere og berørte har økt. Ansattes og studenters innflytelse har vært tilsvarende skadelidende. I studentpolitikken har De Radikale notert seg hvordan sentrale maktpersoner har møtt skremmende liten motstand i sitt arbeid for å samle makta på færrest mulig hender. Studentparlamentets arbeidsutvalg (AU) har nesten rutinemessig holdt tilbake vesentlig informasjon fra Studentparlamentet (SP). Arbeidsutvalgets medlemmer har arbeidet på en måte som virker uredelig, for eksempel ved å reforhandle fristasjonsavtalen og akseptere en reduksjon i de samlede bevilgningene til studentdemokratiet ved Universitetet i Oslo (UiO). I universitetsstyret har studentrepresentantene stemt for å svekke demokratiet i akademia i saken om tilsetting av instituttledere. Både universitets- og studentpolitikken bærer for tida sterkt preg av maktsentralisering.

Tilsettingssaken illustrerer dette. Når studentrepresentant i Universitetsstyret Kim Rand-Hendriksen forsvarer vedtaket om å ta fra instituttene retten til å velge sine ansatte, om enn midlertidig, bruker han et vedtak fattet på et høyere plan som begrunnelse for at demokratiet har skjedd fyllest. Hans syn er alarmerende i lys av at de berørte protesterer iherdig mot vedtaket. Skal ikke demokratiet komme nedenfra? Ved å henvise til Landbrukshøyskolen på Ås når han begrunner sitt syn – uten å ta hensyn til realitetsforskjellene – gir han sin argumentasjon et preg av å være enten virkelighetsfjern eller verre – vikarierende.

Sistnevnte ville ikke være en engangsforeteelse: På forrige møte i SP tok man stilling til hvordan delegater til Norges Studentunions (NSU) landsting skal velges ved UiO i fremtiden. Landstinget er NSUs høyeste organ og UiO-studentenes anledning til å delta i utformingen av politikken til universitetsstudentenes nasjonale interesseorganisasjon. Tidligere valgte man delegater på en måte som sikret færrest mulig ledd mellom velger og delegat, samt at alle fakultetene ble representert, vektet etter studenttall. SP endret vedtektene slik at delegatene nå vil velges ved preferansevalg internt i SP. Valgtekniske forhold gjør dette umulig i praksis. Likevel ble valgordningen framhevet som argument for at demokratiet ville ivaretas. Den umulige valgordningen vil føre til at SP fra nå av etter forhandlinger mellom de politiske fraksjonene vil «velge» delegatene. Forhandlinger gir ingen garantier for meningsmangfold og representativitet – slik fjernes studentpolitikken fra studentene og gjøres mindre forståelig for dem.

AU hadde også nesten enstemmig foreslått å legge ned kombiplassene i SP. Representanter til kombiplassene velges samtidig inn i SP og sitt fakultets studentutvalg. Den foreslåtte avviklingen av denne ordningen ble lagt fram for SP uten å ha vært på høring, enda man i SPs handlingsplan kan lese: «I uttalelser eller saker som angår et spesifikt fag-, program- eller studentutvalg skal det gjeldende utvalg tas med på råd.» I dag framstår kombiplassene som et viktig bindeledd mellom studenters engasjement lokalt ved fakultetene og studentpolitikerne i SP. Ved å fjerne dette direkte bindeleddet risikerer SP å distansere seg fullstendig fra det lokale engasjementet. Vedtektsendringen ble heldigvis avverget inntil videre.

Arbeidsutvalgets behandling av Studentparlamentets budsjett for 2005 var spesielt uryddig. Budsjettet ble forberedt uten å benytte tilgjengelig fagkompetanse og ble lagt fram for SPs plenum så sent at det i praksis var umulig å komme med endringsforslag. Notene til budsjettet var særdeles mangelfulle og måten informasjon ble distribuert og behandlet på gjorde budsjettbehandlingen til en farse.

Listen over aktuelle problemer er lengre: Innstillingen til SPs medieutvalg ble slaktet av fagfolk fordi det strukturelt sett la for dagen en klar autoritær tendens. AU har sendt ut sakspapirer bananrepublikkaktig sent. I arbeidet med å omorganisere Studentparlamentet har AU tilsynelatende også søkt å skape en så hierarkisk og smal struktur som mulig. I sum har disse vedtakene i vesentlig grad svekket pluralisme og de direkte linjene i studentdemokratiet og ført til en markant sentralisering av makten. De Radikale håper at studentene vil engasjere seg og gripe tak i problemet med det maktmidlet de fortsatt har til rådighet: sin stemme. Det er under et halvt år igjen til neste studentparlamentsvalg.