FOR ØREMERKING: Men radikal kjønnskvotering tar ikke UiO i bruk, skriver likestillingsrådgiver Anna Vibeke Lorentzen.

Misforstått om øremerking

Publisert Sist oppdatert

Carl Müller Frøland skriver i et leserinnlegg i Universitas 12. mars at jeg ønsker å arbeide for en kunnskapsfiendtlig og diskriminerende ansettelsespraksis. Det er riktig at jeg ønsker diskusjon om likestilling i akademia, og det er flott med kommentarer til mine utspill. Frølands innlegg er imidlertid preget av manglende kunnskap om likestilling og kvoteringsordninger, og bør derfor ikke stå ubevart.

Det finnes ulike former for kvoteringsordninger, hvorav øremerking er en. Radikal kjønnskvotering, som Frøland argumenterer imot, sier at man skal ansette en person av det underrepresenterte kjønn til tross for at andre søkere fremstår som mer kvalifiserte. Radikal kjønnskvotering er ikke et lovlig virkemiddel og har heller ikke vært brukt ved Universitetet i Oslo (UiO). Moderat kjønnskvotering vil si at det underrepresenterte kjønn gis fortrinnsrett når søkeren har tilnærmet like kvalifikasjoner som andre søkere. Moderat kjønnskvotering er et lovlig styringsvirkemiddel man kan ta i bruk for å kompensere for manglende kjønnsbalanse. Øremerking er en tredje kvoteringsmulighet. Den enkleste og mest målrettede formen for øremerking er å avsette et visst antall stillinger som kun det underrepresenterte kjønn kan søke på. Det som Frøland i innlegget sitt bommer grovt på er at kravet til kvalitet skal fravikes i tilsettinger hvor moderat kjønnskvotering eller øremerking blir brukt. Det er ikke tilfellet.

Det er mye som tyder på at den uintenderte diskrimineringen av kvinner skjer i selve rekrutterings- og tilsettingsprosessen. Ved Frølands eget fakultet, HF, viser en gjennomgang av alle tilsettingssaker i fakultetets tilsettingsutvalg 2004/5 at kvinner representerer 53 prosent av alle søkerne, men kun 38 prosent av de som innstilles. Hva er årsaken til det? Den amerikanske professoren Virginia Valian viser i sin forskning hvordan gender schemas slår ut når vi vurderer kompetanse: Menn dømmes som mer kompetente til tross for at kvinner har bedre kvalifikasjoner. En svensk undersøkelse viser også at for å få tildelinger fra det svenske forskningsrådet må kvinner publisere dobbelt så mye som menn for å bli betraktet som like kvalifiserte. Frøland skriver i sitt innlegg at han er opptatt av rettferdighet, men er dette rettferdig?

For å nå målene UiO har satt på likestillingsområdet er øremerking et av flere virkemidler vi bør ta i bruk. For å lykkes er det viktig at øremerking ses i sammenheng med rekrutterings- og forskningspolitikken og tilpasses strategisk viktige områder. For eksempel kan man øremerke en stilling til en kvinne for hver mann man ansetter innenfor et felt hvor det er lav kvinneandel; man kan øremerke professor II stillinger til kvinner; eller kvalifiseringsstipend til kvinner i 1. amanuensisstillinger. Øremerking er et midlertidig virkemiddel som skal opphøre når målene på området er nådd.

Frølands argumenter er rettet mot en praksis jeg ikke har uttalt meg om, og treffer derfor ikke i denne diskusjonen.

Powered by Labrador CMS