Kvalitet…..eller?
7. mars behandlet Stortinget statusrapporten for Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Den viser at studentene får tettere oppfølging enn før, de avlegger flere studiepoeng og gjennomstrømmingen er bedre. Imidlertid gjenstår det mye arbeid før målene i Kvalitetsreformen er nådd, og Fremskrittspartiet (Frp) mener at regjeringens politikk innenfor høyere utdanning gjør det enda vanskeligere å nå målene i Kvalitetsreformen.
Frp mener at intern sensur kan svekke kvaliteten på utdanningen, i og med at de som evaluerer studentene har en egeninteresse av at studentene gjør det bra på eksamen siden dette øker de økonomiske ressursene til institusjonene. Frp fremmet derfor forslag om krav om ekstern sensur på eksamener, og heldigvis for studentene, gikk regjeringspartiene omsider inn for denne endringen. Det er en stor seier for alle som er opptatt av kvalitet i utdanningen.
Frp er også motstander av normalfordelingsprinsippet ved fastsetting av karakterer. Vi mener et slikt prinsipp ikke er rettferdig, og at det ikke har noe med kvalitet å gjøre. Et slikt system fører til at det er mye vanskeligere å få en A hvis man avlegger eksamen sammen med flinke studenter enn det er hvis man avlegger eksamen sammen med studenter som ikke er så faglig sterke. Vi fremmet forslag om å vurdere avvikling av dette prinsippet og gå over til å vurdere etter objektive kriterier. Ved krav om ekstern sensur vil også et slikt krav bli enklere å etterleve.
Frp mener det mangler en nasjonal oversikt over tilgjengelige studietilbud, slik at valg av studier blir lettere for den enkelte student. Vi fremmet forslag om å etablere et slikt system. De andre partiene stemte i mot.
Et annet problem innenfor høyere utdanning er at mye av det vitenskapelig personalets tid går bort til administrative oppgaver. Dette vet vi imidlertid ikke klart omfanget av, og Frp og de andre opposisjonspartiene fremmet derfor forslag om å kartlegge omfanget av dette. Regjeringspartiene stemte i mot.
En av de største manglene i norsk utdanningspolitikk er imidlertid internasjonaliseringsperspektivet. Kvalitetsreformen skulle bidra til at flere studenter studerte utenlands. Dessverre går pendelen motsatt vei. Og det haster med å gjøre noe. Skikkelige finansieringsordninger må på plass for å muliggjøre at studenter, uansett personlig økonomi, kan ta en hel grad i utlandet. Dessverre fører regjeringens politikk til at det snart bare er rike studenter eller studenter med rike foreldre, som får mulighet til å studere utenlands. Denne urettferdigheten har Frp flere ganger fremmet forslag om å rette opp i. Regjeringspartiene stemmer alltid i mot.
Mye gjenstår om kvaliteten i høyere utdanning skal økes. Det viktigste grepet vi kan gjøre på kort sikt er å utligne SVs hvileskjær innenfor høyere utdanning ved å øke bevilgningene til høyskoler og universiteter slik at studentene slipper kutt i undervisningstilbud, veiledning, oppfølging og eksamenstid. Det nytter ikke å gjennomføre en reform i høyere utdanning ved å innføre et hvileskjær innenfor høyere utdanning, og bare håpe på at «alt ordner seg». Frp er redd det kan ta lang tid før skjevheten rettes opp, og at vi må vente til etter neste stortingsvalg før vi opplever bedring på denne fronten.