GRØNT OG EFFEKTIVT: Forretningsmodellen fra Harvard viser at det også er lønnsomt å være grønn, påpeker kronikøren. Illustrasjonsfoto: Brian Olguin.

Kan Harvard, kan vi

Vi må lære av Harvards Grønne Campus-initiativ, mener kronikkforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
Foto: Privat.

De fleste er enige i at tiden er overmoden for å iverksette tiltak for å løse klimaproblemene vi står overfor. I egenskap av sine posisjoner som sentrale samfunnsinstitusjoner, har universitetene og høyskolene et ansvar for å være i forkant hva angår miljøtiltak og -engasjement.

Vi har de siste årene sett flere forsøk ved ulike utdanningsinstitusjoner på å iverksette miljøtiltak. Problemet har ofte vært at tiltakene verken blir fulgt opp over tid eller gjennomføres i tilstrekkelig grad. Høyres Studenterforbund mener miljøspørsmål må få en mer fremtredende plass i universitetene og høyskolenes struktur. Det må gjennomsyre organisasjonen på alle områder.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det Helse-, miljø- og sikkerhetskoordinator som har ansvaret for miljøspørsmål. I Universitas kunne man 10. oktober lese at UiO, ved HMS-koordinator, jobber med å gjøre universitetet klimanøytralt. På tre år har man halvert strømforbruket i høyblokkene og lavblokkene, men hvor går veien videre?

Miljøspørsmålene er for omfattende til at de på hensiktsmessige måter kan bli ivaretatt av HMS-koordinator alene. Derfor ønsker Høyres Studenterforbund at det i Norge iverksettes prosjekter etter modell av Grønne Campus-initiativet ved Harvard.

Å være en grønn campus, innebærer mer enn at man skriver ut på begge sidene på arket.

Å være en grønn campus, innebærer mer enn at man skriver ut på begge sidene på arket. Det favner videre enn å redusere bruken av engangsbestikk i kantinen. Selvsagt er dette viktige enkelttiltak, men det unike med forretningsmodellen «Harvard Green Campus Initiativ,» er måten den koordinerer ulike miljøprosjekter på og posisjonen miljøfokuset gis ved universitetet. Ved Harvard har man klart å engasjere både studenten på hybelen og professoren i forelesningssalen, hvilket har gitt resultater.

Ved Harvard opprettet man i 2000 en egen stilling for å koordinere og iverksette ulike miljøprosjekter ved universitetet. I årene etter, har Grønne Campus-prosjektet vokst i omfang og antall ansatte. Eksempler på prosjekter som i ettertid har blitt iverksatt, er holdningskampanjer, opplæringsprogram for studenter og administrasjon, og et prosjektfond som låner ut penger til miljøtiltak ved universitetet.

Harvard er på mange måter et foregangsuniversitet vi i Norge burde ta lærdom av hva angår miljøfokus. Universitetet stiller nå miljøkrav til alle nybygg av et nivå man bare kunne drømme om for få år siden. Tusenvis av pc-er blir slått av når de ikke er i bruk. Studenter blir ansatt i deltidsstillinger for å drive kursvirksomhet i energieffektivisering for andre studenter.

Miljøgevinsten er stor og mulighetene mange hvis vi starter et Grønne Campus-prosjekt i Norge; ved Harvard har studentenes personlige energiforbruk gått ned, i tillegg til drastisk nedgang i universitetets eget strømforbruk, og økt resirkulering. Forretningsmodellen fra Harvard viser at det også er lønnsomt å være grønn. Det stilles for eksempel krav om at pengene prosjektfondet låner ut innen angitte frister skal være tilbakebetalt gjennom kostnadsbesparelser.

Høyres Studenterforbund mener at vi ved norske universiteter og høyskoler kan iverksette prosjekter etter modell fra Grønne Campus-initiativet ved Harvard. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne ha miljøprosjektfond, holdningskampanjer og opplæringsprogrammer også ved norske utdanningsinstitusjoner. Det kreves imidlertid at man er villig til å satse, både fra politisk hold og fra universitetsledelsen.

For å understreke og befeste universitetene og høyskolenes posisjon som viktige og fremtidsrettede samfunnsinstitusjoner, må miljøfokuset også komme tyngre inn i studieprogram og forskning, eksempelvis gjennom et eget masterprogram. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal klare å få til ved norske universiteter det man har klart å få til ved Harvard.

I første omgang kunne et prøveprosjekt mellom UiO og Universitetet for miljø- og biovitenskap vært interessant. Er man villige til å satse?

Powered by Labrador CMS