Når ord og handling kolliderer

Studentradioen i Oslo, Radio Nova, feiret denne våren 25 år. Kanalen har hele tiden vært en viktig kulturformidler, arrangør av, og pådriver for større studentkulturelt mangfold. De siste årene har Radio Nova utviklet seg på nye områder gjennom en mangfoldig nyhets- og aktualitetssatsing, og var Europas første studentradio med daglige nyhetssendinger. Vi driver en profesjonell og utviklende fritidsaktivitet som er en av landets mest effektive medieskoler. Og det gjøres med eleganse: For bare noen uker siden vant vi radio-norges bransjebris for beste direktesending, i konkurranse med NRK og kommersielle aktører.

Vi snakker trolig om en av de beste studentradioene i vår del av verden. Da er det trist å bli satt så liten pris på av våre egne eiere at den eneste bursdagsgaven vi får er et kutt i driftstilskuddet på over 10 prosent, slik Velferdstinget (VT) vedtok på forrige møte. Enda tristere er det når det ikke blir gitt en saklig begrunnelse for kutt i denne størrelsesorden. At det finnes budsjettvinnere og budsjettapere må vi finne oss i. Det er vanskeligere å finne seg i at VT, vel vitende om at dette får store konsekvenser for driften av radioen, lar Radio Nova være den eneste reelle kuttposten uten å bruke annet enn tilsynelatende vikarierende og svakt fundert argumentasjon.

Hovedinnvendingen fra debatten i VT var at få studenter lytter til Radio Nova, og at man dermed får lite utbytte av bevilgningen. I 2004 brukte Studentparlamentet 200 000 kroner på en undersøkelse foretatt av Norsk Gallup, som konkluderte med at én av ti studenter lytter på Radio Nova ukentlig, og ytterligere to av ti minst én gang i måneden. Tre prosent av studentene lytter på kanalen hver dag. Denne undersøkelsen har uten videre underbygging blitt kritisert av studentpolitikerne. Det diskuteres nå en ny undersøkelse, noe Radio Nova gjerne imøteser dersom VT finner at dette er fornuftig bruk av penger. Men når VT mener at tallene som foreligger ikke er gode nok, og samtidig mener å vite at lyttertallene er så lave at et kutt er på sin plass, synes vi er det er grunn til å si ifra. Vi kaller dette ukvalifisert synsing der man bruker sine egne medievaner til å generalisere hele studentmassen.

Velferdstingsleder Stine Minde poengterte under møtet at VT har tatt et politisk valg og prioritert trykte medier. En kan man jo spørre seg hvor mange heltidspolitikere som bare leser ukeaviser og ikke benytter daglige nyhetssendinger i sitt virke. Verre er det at en slik prioritering er et slag mot mangfoldet i studentoffentligheten, og dermed mot målsetningene i VTs egne mediepolitiske tildelingskriterier. En studentradio har en tilstedeværelse, en utgivelsestakt og et potensiale for dynamikk som man ikke finner i andre medier. På denne måten utfyller studentmediene hverandre – de står ikke i kontrast til hverandre, til tross for den konstruerte konflikten VT skisserer.

Da vi i Universitas 10. oktober valgte å kalle VT for en useriøs medieeier, var det på bakgrunn av dette. En seriøs medieeier er opptatt av å skaffe langsiktige, stabile og forutsigbare rammer for sine medier. Mediepolitiske tildelingskriterier hadde vært et godt hjelpemiddel her, dersom de hadde blitt fulgt. I stedet opplever vi at signalene snus på hodet fra en budsjettbehandling til en annen. En seriøs medieeier ville tilstrebet en god kommunikasjon med sine medier, for bedre å kjenne konsekvensene av ulike kutt. I stedet gis denne informasjonen mindre enn én uke i forveien av møtet, og uten signaler om årsaken til prioriteringen. Kuttene blir vilkårlige. Det lukter av at personlige medievaner har vært avgjørende.

Konsekvensene av VTs valg gjenstår å se. Radio Nova har liten lyst til å redusere samfunnsdekningen vi har bygget opp de siste årene, selv om den er kostnadskrevende. Men det skal ikke så store rystelser til i de økonomiske rammene vi nå har fått, før vi sitter igjen med noen få platepratere og ikke så mye mer. Det er ikke retningen Velferdstinget eller studentene burde ønske seg. Det vil kun føre til dårlige nyhetsdekning og en fattigere studentoffentlighet.