Universitas 3. oktober 2007.
Universitas 3. oktober 2007.

Et universitet i rosa og tyll?

Debatten om likestilling i akademia har nådd nye høyder. Det er rett og slett utrolig å lese kronikken skrevet av Heine Skipenes og Per Anders Langerød. Det som provoserer mest er påstanden om at de som er imot radikal kjønnskvotering «hyler om diskriminering av menn.» Kjære kronikkforfattere: Det er akkurat det det er.

Ønsker vi flere kvinnelige professorer, eller ønsker vi flere dyktige kvinnelige professorer? Det er åpenbart at Skipenes og Langerød kun bryr seg om pene tall, men vi ønsker faktisk flere dyktige kvinnelige professorer. Og vi vet de finnes. Vi er heller ikke blinde for at det er for få kvinner i akademia i dag, men vi er sterkt uenige i metodene som legges frem for å få dem inn i disse stillingene.

Det å regulere seg til en falsk likestilling, er å pynte på statistikker.

Vi synes det er helt forferdelig å skulle tvangsinnsette kvinner i akademiske stillinger, på samme måte som det er like ille å tvangsinnsette kvinner i et hvilket som helst annet yrke. Det er faktisk det mest urettferdige man kan gjøre i likestillingsdebatten. Vi er overbevist om at Skipenes og Langerød glemmer både det sosiale og menneskelige aspektet i deres hyllest til denne typen regulert likestilling. Det å regulere seg til en falsk likestilling, er å pynte på statistikker. I realiteten gjør det ingen ting for den reelle likestillingen. Tror dere virkelig at det å kvotere inn en kvinne, gjør at menn endrer oppfatning? Tror dere at dette vil øke kvinnens anseelse i arbeidsmiljøet?

Når det gjelder frykten for det «feminine» akademia, stiller vi spørsmålstegn ved hva de egentlig mener med det. Er det slik at vi kvinner er så annerledes? Kronikkforfatterne bidrar her til å plassere kvinner i bås. Vi ser på oss selv først og fremst som studenter, ikke kvinnelige studenter. Skipenes og Langerød må nå innse at vi ikke kan plassere folk i kjønnsmessige båser eller i grupper. Vi må behandle hvert enkelt menneske med den verdighet og respekt det enkelte individ fortjener. Øremerking og radikal kjønnskvotering er nedverdigende. Dette er absolutt ikke riktig vei å gå for å oppnå full likestilling. Et universitet i rosa og tyll er ikke synonymt med likestilling.