Kun medbestemmelse er godt nok

Leder i Ungdom mot EU spør i Universitas 19.09.07 om EØS truer treningstilbudet til studentene. Jeg mener heller spørsmålet dreier seg om hvor lenge vi skal finne oss i at norske interesser kun er representert av jurister i EFTA-domstolen og ikke av folkevalgte i EU, og om det er en trussel mot det norske demokratiet at vi ikke er medlem av EU. Svaret på det er helt enkelt ja. Men løsningen er ikke å si opp EØS-avtalen slik Haga vil. Løsningen er EU-medlemskap.

ESAs hovedoppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av EØS-avtalen gjennomføres og håndheves i EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det vil si at ESA ikke griper inn i norsk næringsliv eller andre deler av samfunnet fordi organet vil noen noe vondt, men fordi det har fått i oppgave å sørge for at politiske vedtak og intensjoner blir fulgt opp. «Håndhevingskontroll» skjer ofte som følge av en klage fra utenforstående eller på eget initiativ fra ESA sin side. Denne gangen var det altså SATS som klagde en studentsamskipnad inn for ESA, neste gang er det kanskje omvendt, og slik fungerer en domstol. Uansett er poenget det at om du er enig i domstolens avgjørelse eller ikke, så spiller det en liten rolle i denne sammenheng. Når det er snakk om å få politisk innflytelse er man nemlig nødt til å bli hørt i den politiske debatten og ha beslutningsmyndighet – noe vi verken blir eller har i dag.

Spørsmålet er derfor ikke om EØS truer treningstilbudet. Det grunnleggende spørsmålet dreier seg om noe større: Er det norske demokratiet truet ved at Norge kun representeres av jurister i EFTA-domstolen, istedenfor folkevalgte i EU? De fleste europeiske land har i dag ordnet sitt forhold til hverandre politisk. De kjemper, taper og vinner kamper om hvordan EUs regler skal være, og etterpå tilpasser de seg som best de kan. Norges forhold til Europa derimot, er ordnet juridisk. Det vil si at politikerne kan mene noe, men i virkeligheten er det juristene som bestemmer til slutt.

Fordi vi ikke er medlem av EU er vi dermed redusert til et ja-eller-nei-demokrati uten debatt og uten mulighet til å forme politikken som skal vedtas. Vi venter til debatten er tatt, politikken er vedtatt og først da begynner vi å mene noe. Norsk europapolitikk er derfor redusert til å handle om vi er for eller imot tjenestedirektivet, for eller imot REACH-direktivet og for eller imot juridiske avgjørelser fattet av EFTA-domstolen. Siden vi står uten demokratisk påvirkning spiller det som sagt ingen rolle hva vi mener. Europeisk Ungdom mener at norske interesser fortjener norsk tilstedeværelse i EUs politiske organer, aktiv innflytelse på saksgangen og reell medbestemmelse. Nei-siden ser det kanskje annerledes, men for oss er kun medbestemmelse godt nok!