BOLIGMANGEL: Kronikkforfatteren ønsker svar på om målene i Soria Moria-erklæringen vil bli fulgt opp.

Regjeringen svikter boligtrengende studenter

Utdanningsministeren må holde egne løfter om bygging av studentboliger, mener kronikkforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
BOLIGMANGEL: Kronikkforfatteren ønsker svar på om målene i Soria Moria-erklæringen vil bli fulgt opp.

Fra alle de store studiestedene meldes det om vanskelige tider for studenter på boligjakt. I Oslo står nå 2000 studenter uten bolig, mot 1800 på samme tid i fjor. Legger man til ventelistene i Bergen, Trondheim og Stavanger utgjør ventelistene tusenvis av studenter, og det etter at semesteret har startet.

24. august debatterte jeg boligsituasjonen med statssekretær Per Botolf Maurseth (SV) i Kanal 24. Det som overrasket meg i denne debatten var statssekretærens selvgodhet på regjeringens vegne. Han mente regjeringen hadde gjort en god jobb med å bygge boliger for landets studerende. Kanskje det var de siste to års økning i antall studentboliger i Bergen han hadde i tankene? Den var på hele 0,1 prosent.

Regjeringen står milevis unna løftene de ga i 2005.

I Soria Moria-erklæringen står det under kapitlet om «boligpolitikk» at regjeringen vil bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger, herunder studentboliger, i tråd med regjeringspartienes føringer i boligmeldingen (St.meld.nr 23 (2003-2004)). Det vil si 1000-1200 nye boliger årlig. Hva har så skjedd? Jo, på to år har regjeringen bygget under 500 nye boliger. Selv om man tar med de 477 boligene som nå er under arbeid, står regjeringen milevis unna løftene de ga i 2005. At regjeringen sier seg fornøyd med denne innsatsen, avslører vel egentlig bare de rødgrønnes ambisjonsnivå. Mon tro om de hadde vært like fornøyd om de bare hadde bygget halvpartene av de lovede barnehagene?

Mange boligprosjekter blir i dag lagt på is på grunn av kostnadsgrensen som er satt av staten. Denne ligger på 500.000 kroner per boligenhet i pressområdene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Hvis man klarer å bygge innenfor denne rammen, mottar man statstilskudd på inntil 50 prosent av byggekostnadene. Dersom prisen overstiger kostnadsgrensen, for eksempel med én krone, mottar man ingenting i statstilskudd.

Kostnadsgrensen er ment å være et nåløye som bare skal slippe gjennom de rimelige boligprosjektene. Det er en god tanke, for jo høyere utbyggingskostnadene er, desto høyere blir husleien som studentene må betale. Men dersom kostnadsgrensen ikke justeres i tråd med prisstigningen ellers i samfunnet, vil nåløyet til slutt bli så trangt at nesten ingen prosjekter slipper gjennom. Det er det som holder på å skje i dag. Dagens kostnadsgrense har nemlig ikke blitt justert siden 2001.

Djupedal kan velge å oppjustere kostnadsgrensen eller erstatte den med noe annet. Den første løsningen er kortsiktig og medfører bare at problemet vender tilbake. Derfor bør Djupedal se seg om etter et nytt system som kan sikre rimelige studentboliger. Ett forslag kan være å gi Husbanken i oppgave å bestemme hvilke prosjekter som er rimelige nok til å få statsstøtte. Til forskjell fra en statisk kostnadsgrense vil Husbanken kunne vurdere hvert enkelt prosjekt ut fra de til enhver tid gjeldende prisnivå og standarder.

Regjeringen er nå inne i sluttforhandlingene om neste års statsbudsjett. Øystein Djupedal skulle derfor ha de beste forutsetninger for å kunne si hva han har tenkt å gjøre for å bedre studentboligsituasjonen. Jeg oppfordrer derfor statsråden til å svare på følgende tre spørsmål her i Universitas:

1. Står regjeringen fortsatt på løftene de gav i Soria Moria om bygging av nye studentboliger, tilsvarende 1000-1200 nye boliger årlig? (tallet finner han helt bakerst i boligmeldingen som Soria Moria belager seg på).

2. Hva vil regjeringen gjøre for å hjelpe studenter som nå mangler rimelig utleiebolig i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger?

3. Hva vil kunnskapsministeren gjøre med dagens kostnadsgrense, og stiller han seg positiv til forslaget om å fjerne kostnadsgrensen og i stedet gi Husbanken i oppgave å ivareta den kontrollfunksjonen som kostnadsgrensen skulle ha?

Powered by Labrador CMS