Tilsvar til DNS sin kritikk av VSO-saken

Onsdag 21. februar kom en nyhetssak skrevet av undertegnende på trykk i Universitas, sentrert rundt konflikten mellom Det Norske Studentersamfund (DNS) og Vietnamesisk Studentforening i Oslo (VSO). Utgangspunktet var uenigheter rundt et møte mellom partene angående arrangering av VSOs 15-års jubileum. I ettertid kunne man lese på nettsidene til VSO beskyldninger om rasisme, grunnet påstander om forskjellsbehandling over lengre tid.

Jeg ble fortalt at VSO i en lang periode måtte vise medlemslister og lovnader om at de ikke skulle bære kniv som forutsetninger for å kunne holde arrangementer. At det viste seg å ikke gjelde under nåværende DNS-styre kan jeg godt klandres for å ha misset. Det ble oppklart og presisert allerede i neste nummer av Universitas. Resten av kritikken fra DNS føler jeg er litt mindre berettiget.

Årsaken til at Fredrik Kvåle Dørum sine uttalelser ble utelatt fra saken, var fordi han ikke var til stede under det omtalte møtet, og kun ble kontaktet etter at Jon Gotteberg først nektet å uttale seg. Da Gotteberg valgte å uttale seg ble hans utsagn tatt hensyn til fremfor Dørum sine. Dette kalles bruk av relevante kilder.

Dørum hevder jeg kaster bensin på et bål som ikke eksisterer. Mitt inntrykk er noe annerledes.

Undertegnende opplevde under sitt «søpleaktige» journalistikkarbeid at det ifølge VSO-lederen ble brukt uttrykk som «velkjente bråkmakere» og «ikke til å stole på» fra Gotteberg under det omtalte møtet. Gotteberg selv nekter for dette, og beskriver møtet som et hyggelig møte som til slutt endte i enighet og vennlige håndtrykk fra begge parter. I følge DNS er ikke dette en nyhetssak, de hevder tross alt at VSO snakker usant. Det er jo en kreativ måte å forsvare seg på.

Tilbakemeldingene jeg mottok i etterkant fra både VSO og DNS var udelt negative. Begge mislikte fremstillingen, fordi det ikke kom frem hvem som hadde rett i konflikten.

Personlig vet jeg ikke hvem som har rett. Vitneutsagnene fremsto som om partene ikke befant seg på samme møte, noe jeg upartisk formidlet skriftlig. Så enkelt er det. DNS må gjerne fortsette å la frustrasjonen gå utover undertegnede, men det er ikke min jobb å utrope en vinner i slike saker. I så fall hadde det vært virkelig søppeljournalistikk.