Arbeider med stryk-problematikk

Publisert

Instituttleder, Matematisk institutt

I en kommentar i Universitas sist uke kritiseres Matematisk institutt for ikke å ta høye strykprosenter i matematikkemner på alvor. I sammenligning med Institutt for statsvitenskap og Institutt for offentlig rett med strykprosenter på under 5, blir strykprosenter på rundt 20 selvsagt svært høye og illevarslende. At strykprosenten i enkeltemner kan være enda mye høyere, gjør ikke situasjonen bedre.

Matematisk institutt har arbeidet, og arbeider kontinuerlig med denne problematikken. Instituttet har tre siktemål: Det første er å gi et relevant kurstilbud til de studieprogrammene som krever emner i matematikk, mekanikk eller statistikk. Relevansen vurderes i samarbeid med programrådene, og inkluderer både studentenes faglige bakgrunn og hvilket grunnlag emnet skal gi for videre studier.

For det andre skal undervisningstilbudet i emnet optimaliseres i forhold til studentenes utbytte, våre økonomiske rammer og våre lærekrefter.

For det tredje skal vi sikre en rettferdig og korrekt vurdering av studentenes prestasjoner i forhold til kursets krav. På det siste punktet spiller også en sammenligning med tilsvarende kurs både nasjonalt og internasjonalt en rolle.

Det er ikke vanskelig å stille lavere krav til eksamen. Det ville opplagt bety at flere studenter ville stå i emnet, og det ville ha gitt instituttet flere penger. Men lavere krav er selvsagt en svært kortsiktig løsning, som bare forskyver problemene for studentene. Derfor bruker vi i stedet krefter på å gjøre emnene relevante og å optimalisere undervisningen.

Både nasjonalt og internasjonalt er disse erfaringene og prioriteringene vanlige. Selv om eksamenssituasjon og form kan variere litt, så kjenner jeg ikke noen som med et relativt åpent studium har strykprosenter vesentlig under 20 på begynneremner i matematiske fag. Snarere er det slik at også universiteter med høye konkurranse om studieplasser har strykprosenter på minst 20 i begynneremner.

Vi arbeider selvsagt kontinuerlig med å forbedre studietilbudet, og senest våren 2006 utarbeidet Matematisk institutt i samarbeid med Fysisk institutt et «Idéhefte om læringsstrategier i realfag». Erfaring tilsier at det kreves en noe annen studietilnærming til de matematikktunge realfagene, og studentenes egne erfaringer var bærebjelken i opplegget. De fremhevet blant annet at disse fagene krever en forståelse som fremmes av samarbeid med andre: «Generelt sett tror jeg realfag er vanskelig å sitte og lese for seg selv. Min erfaring er at det stadig dukker opp problem og situasjoner man burde diskutere med medstudenter/veiledere for å få tilstrekkelig forståelse. Grupper (både organiserte og på eget initiativ) er derfor i mine øyne noe av den viktigste delen av læringsprosessen.»

Derfor ser ikke Matematisk institutt grunn til å endre våre prioriteringer, når vi arbeider med å forbedre vårt emne og undervisningstilbud.

Powered by Labrador CMS