Ingen enkle svar

Maren D. Lauten utfordrer meg til å peke ut de positive konsekvensene av EUs tjenestedirektiv, og jeg vil imøtekomme henne. Jeg vil imidlertid først peke ut et par åpenbare feil, i et innlegg farget av den typiske polemikken som kjennetegner en EU-debatt mer preget av statisk argumentasjon og partipolitisk grøftekjøring, enn et genuint ønske om å komme frem til gode løsninger på viktige spørsmål.

Min hensikt med kommentaren var aldri å avvise all fremtidig bruk av reservasjonsretten, selv om jeg mener et fullt EU-medlemskap er en bedre måte å påvirke beslutningsprosessen på. Jeg, i likhet med mange andre på den foreløpige ja-siden, er heller ikke blind for EUs svakheter – deriblant også tjenestedirekivet – i motsetning til hva Lauten måtte tro. Jeg stiller meg imidlertid sterkt kritisk til den kroniske nei-sidas tilnærmet uhemmede bruk av reservasjonsretten som et retorisk «veto», hver gang et vanskelig spørsmål måtte dukke opp, kun for å skyve debatten under teppet.

Tjenestesektoren utgjør rundt sytti prosent av den totale produksjonen i OECD-landene, selv om bare femtedelen av dette skyldes handel på tvers av grensene. I utviklingslandene er tallet under femti prosent. Skulle denne sektoren liberaliseres, sier det seg derfor selv at mulighetene for økonomisk utvikling i fattige land vil være enorm – og langt større enn gjennom den uelastiske etterspørselskurven man finner i den overbeskyttede jordbrukssektoren. Ettersom befolkningens velstand øker, bruker man mer og mer på tjenester, mens det motsatte er tilfellet for matvarer.

Jeg tilhører nemlig de som ikke bare ser på EU som et økonomisk samarbeid, men også et sosialt prosjekt. At to av Europas fattigste land, Romania og Bulgaria, nylig ble med i unionen, er for meg et riktig steg i retning av en slik utvikling. På den annen side vil dette nødvendigvis innebære omstillinger for oss her hjemme i verdens rikeste land. Men det skulle da også bare mangle.

Skulle vi imidlertid velge å reservere oss mot direktivet, vil det bety at resten av EU- og EØS-landene vil kunne reservere seg mot oss også, samtidig som vi fortsetter å holde resten av verden på betryggende avstand. Ikke at det ikke behøves noen debatt, men helst uten forhåndsprogrammerte argumenter diktert av parti eller organisasjon, om et spørsmål de færreste har tatt seg bryet av å sette seg skikkelig inn i.