Lov vs. forsikring
Norske studenter er ikke dekket av Arbeidsmiljøloven. Skader du deg på campus, utenfor lærerens åsyn, dekkes du kun av egen lomme. Norsk Studentunion (NSU) ønsker å tilby den brede studentmasse et forsikringstilbud, for på den måten å synliggjøre ansvaret det offentlige burde ta.
Universitas har over tid dekt NSUs pågående arbeid med en mulig forsikringspakke til en stadig økende studentmasse. Arbeidet strekker seg tilbake til da Regjeringen Stoltenberg nedsatte Arbeidslivslovutvalget i 2001. «Målet har hele tiden vært å sikre personer under utdanning det samme fysiske og psykiske vernet som arbeidstakere er sikret gjennom Arbeidsmiljøloven (AML)» skrev Torstein F. Lunde, tidligere leder i NSU-Bergen, i Utropia allerede i 2002. Og målet – det står.
Høyere utdanning er en investering, og studenter er en innsatsgruppe. Vi dedikerer opptil 6 år av livet vårt (noen av oss mer) til lesebenken, laboratoriet og pc-en. Til samfunnets beste; vi norske studenter gir langt mer til samfunnet i arbeidseffektivitet, innovativitet og utviklingspotensial enn hva Staten investerer i oss. Men skulle du skade deg i undervisningsarbeid, viker Staten ifra.
På denne bakgrunn bestemte Landsstyret i NSU (LS) i 2004 at dersom «en politisk løsning viser seg å ikke være gjennomførbar, kan NSU-AU (Arbeidsutvalget i NSU, red.) starte arbeidet med å forhandle frem en forsikringsavtale for studenter høsten 2005».
Høsten 2005 vedtok LS videre at «NSU-AU skal legge frem sak (..) om mulighet for å få til kollektiv ulykkesforsikring og andre relevante forsikringer for studenter som oppholder seg i studietiden sin gjennom medlemskap i NSU.»
Jeg må beklage på vegne av mine forgjengere at arbeidet med Arbeidsmiljøloven ikke førte fram. Da LS i sin tid vedtok at NSU skulle arbeide med en forsikring til studentene, kan dette enten tolkes som resignasjon eller realisme. Målet, som Benjamin Johnsrud skriver i Universitas (22/11/06), er å «oppnå lovbeskyttelse for alle». Spørsmålet er; skal man legge historien på hylla, og fortsette utelukkende kamp i korridorene? Eller skal man forsøke nye veier – og samtidig få et billig tilbud med på kjøpet?
La det ikke være tvil: arbeidet med å sikre studentene sine rettigheter som innsatsgruppe fortsetter
Hvordan et frivillig forsikringstilbud vil kunne «svekke forhandlingsposisjonen for å oppnå lovbeskyttelse for alle» er for meg uklart. I arbeidet med en forsikring til studentene forsøker vi å favne bredt; 86 prosent av Norges studenter har ikke uføreforsikring. La det ikke være tvil: arbeidet med å sikre studentene sine rettigheter som innsatsgruppe fortsetter. Og en studentforsikring vil aldri kunne dekke like godt, verken i tilbud eller pr. rettighet, som en lov som er det endelige mål.