NVH jobber med læringsmiljøet

Studenter ved Norges veterinærhøgskole (NVH) er bekymret for den økende strykprosenten. Det er jeg også.

I en kronikk i Universitas 8. november i år stiller en gruppe veterinærstudenter ved NVH spørsmål om hva som kan være årsaken til at strykprosenten ved NVH har steget de siste årene. De peker også på flere forhold ved NVH som de mener er kritikkverdige. Noen av analysene som skisseres i innlegget er jeg enig i; Noen mener jeg bygger på feil premisser; Og noen mener jeg er misvisende.

Jeg er enig i at strykprosenten er for høy på enkelte deleksamener. Men å skrive at nesten 50 prosent av studentene stryker på en eller flere eksamener – uten å nevne at man avlegger om lag 20 eksamener i løpet av det 5,5-6 års lange studiet – det blir misvisende. Bildet må også kompletteres med å si at gjennomføringsprosenten ved NVH er svært god.

De 52 kronikkforfatterne henviser til et intervju med meg i Universitas. Der ble jeg sitert på at mange studenter drar hjem om ettermiddagen i stedet for å bli på NVH for å lese. Utover dette løsrevne sitatet, gjenga Universitas ikke at jeg også sa at NVH har hovedansvaret for undervisningen, metodene og gjennomføringen, og at vi kan og skal legge til rette for læring på en så god måte som mulig. Samtidig er det slik at læring skjer hos den enkelte og at det er studenten selv som har ansvar for sin egen læring. Fra dette, til å hevde at jeg legger skylden for strykprosenten over på studentene, er det et altfor stort sprang.

Som forventet, viser den rykende ferske helse- og trivselsundersøkelsen utført ved NVH at det er mange forhold som spiller inn på strykprosenten. Undersøkelsen viser ingen statistisk sammenheng mellom strykprosent og tid brukt på selvstudium, obligatorisk og lønnet arbeid. Resultatene tyder på at det er personlige forhold som opplevd livskvalitet, psykiske plager og hvor opptatt man er av karakterene som er viktigst for om man stryker på eksamen eller ikke.

Ledelsen ved NVH tar studieforholdene på det aller største alvor. Vi har kontinuerlige diskusjoner på om vi stiller for høye krav til studentene våre: Om arbeidspresset er for stort; om vurderingskriteriene er slik de bør være; om vi har gjort nok for å justere det faglige innholdet i den nye studieplanen; om hvordan vi kan gjennomføre endringer på en tydeligere og bedre måte enn det som ble gjort i forbindelse med innføring av ny studieplan.

Vi kommer til å jobbe kontinuerlig og aktivt med å forbedre NVH som studiested. Jeg håper dette kan skje i tett dialog og fruktbart samarbeid med studentene. Jeg tror nemlig at målet vårt er det samme: Å utdanne så gode veterinærer for framtiden som overhodet mulig!