FÅR KRITIKK: Morbus Medicus. (Bildet er tatt av Morbus Medicus-medarbeider Håvard Skjellegrind.)
FÅR KRITIKK: Morbus Medicus. (Bildet er tatt av Morbus Medicus-medarbeider Håvard Skjellegrind.)

Åpent brev til Morbus Medicus

Kjære Morbus Medicus

La meg først få takke for at dere tok dere bryet med å svare meg på mitt innspill i valgkampen. Det var artig at svaret kom i form av en god gammeldags veggavis.

Jeg deler med dere et oppriktig ønske om å få valgdeltagelsen opp ved studentparlamentsvalget, og det er gledelig og morsomt at dere gjør en innsats for å øke engasjementet for studentpolitikk blant studentene på medfak.

Jeg tror dere kommer til å få mange stemmer ved valget. Først og fremst fordi mange velgere har kjennskap til det arbeidet dere har nedlagt i MSU og MF for studentene ved det medisinske fakultet.

Morbus Medicus har valgt en ironisk og populistisk profil ved dette valget. Dere har en klar brodd mot de etablerte studentpolitikerne. Etter min mening er dere også arrogante mot studentene ved de fleste andre fakulteter. Denne arrogansen frykter jeg er med på å skape et inntrykk av at dagens medisinstudenter og morgendagens leger ser ned på andre folk.

Kritikken Morbus Medicus kommer med mot studentparlamentarikerne rammer derfor indirekte dere selv

Jeg forstår frustrasjonen over at studentdemokratiet ikke makter å engasjere den jevne student, og til en viss grad er en broilerfabrikk. Imidlertid overser dere det poenget at Morbus Medicus med sitt sterke innslag av MSU’ere faktisk representerer det samme studentdemokratiet som studentparlamentet (SP), dog på fakultetsnivå. Kritikken Morbus Medicus kommer med mot studentparlamentarikerne rammer derfor indirekte dere selv.

Min kritikk av den populistiske profilen Morbus Medicus har valgt skyldes at det bak populismen ligger et politisk budskap. Morbus Medicus ønsker at studentparlamentet skal bruke mindre tid på å vedta resolusjon som omhandler internasjonal politikk og i større grad konsentrere seg om lokale praktiske forhold som menyene på studentkantinene. Jeg er helt ening i at SP bør ha fokus på saker som direkte angår universitetet. Jeg ønsker imidlertid ikke at SP skal reduseres til et slags elevråd for studentene ved UiO.

Hadde det ikke vært fint hvis engasjementet for både lokal og internasjonal politikk øker blant den jevne student? Min visjon for studentparlamentet er at det skal være en arena for fri meningsutfoldelse mellom studenter som har ulike politiske ståsted. Jeg tror studenter har gode forutsetninger for å danne seg gjennomtenkte oppfatninger om hvordan samfunnet burde organiseres. Disse oppfatningene håper jeg studentene tar med seg etter studiene, når de forfølger sin karriere, og besetter viktige posisjoner i samfunnet. Jeg ser med skrekk og gru på både høye- og venstrepopulistenes manglede vilje til prinsipiell tenkning og håper studentdemokratiet kan forskånes fra dette.

Dere argumenterer med at studentparlamentets resolusjoner ikke øver innflytelse på for eksempel den amerikanske administrasjonen, og at studentparlamentet derfor burde avholde seg fra å vedta slike resolusjoner. Jeg mener det er urimelig å stille som krav at politiske handlinger alltid skal ha direkte målbare konsekvenser. Mange politiske handlinger ville da være meningsløse, deriblant å stemme ved stortingsvalg. En stemme fra eller til har sjelden betydning for valgresultatet.

Jeg er helt enig i at G.W. Bush neppe direkte lar seg påvirke av SP sine resolusjoner. Jeg mener likevel at SP burde vedta resolusjoner som for eksempel fordømmer at USA bevisst holder fanger uten lov og dom, og at de bevisst utleverer personer til land hvor de vet at det forekommer grov tortur. USA er i dag vår nærmeste allierte og vi har en plikt til å prøve å få amerikanerne til respektere viktige menneskerettighetsprinsipper som de selv har vært med å utforme. Selv om Bush neppe kjenner til SP i Oslo, vil et sterkt internasjonalt press kunne øve innflytelse på lengre sikt. Dette presset kan vi som studenter være med på å bygge opp.

Mitt innspill i denne valgkampen har vært å drive valgkamp for en fiktiv liste (Contemplatio Umbilicus Medicus) i et forsøk på å parodiere Morbus Medicus. Jeg tar selvkritikk for at jeg innledningsvis ikke signerte valgkampmateriellet med mitt navn. Signaturen kom imidlertid på plass da dere uttrykte ønske om det. Noen har likevel fortsatt å rive ned plakatene mine på tross av at de nå er signert med mitt navn. Jeg ønsker ikke å beskylde noen på listen til Morbus Medicus for å stå bak dette. Det er imidlertid kjedelig at plakatene ikke får henge i fred. Morbus Medicus og jeg har et felles ønske om å skape økt engasjement for studentdemokratiet.