Hvorfor legge ned Studentparlamentet?

Et snodig forslag i disse valgtider, vil mange si. Kom det fordi Den konservative studenterforening er imot studentdemokrati? Tvert imot. Som konservative ønsker vi å sette spørsmålstegn ved den formen studentdemokratiet i Oslo har per i dag, for å bevare ideen, ånden og betydningen av studentdemokratiet.

Hvilken idé er det vi ønsker å bevare? Jo, det er tanken om at vi som studenter skal ha en reell medbestemmelsesrett over den institusjonen der vi tilbringer vår hverdag, og der våre fremtidige liv formes. Universitetet er et samfunn i miniatyr der vi som borgere skal kunne ha et avgjørende ord med i laget om hvordan «landet» skal styres. Studentdemokratiet får på den måten også en oppdragerrolle – ved å bli vant til politisk medvirkning i studietiden, er håpet at vi ved endt utdannelse blir aktive samfunnsborgere, vant med debatt og temperatur, og inneforstått med demokratiets grunnleggende prinsipper.

Hva er det som gjør at DKSF mener at denne idéen om studentdemokrati ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i dag? Vår holdning bygger på det faktum at studenter i ikke deltar, studenter bryr seg ikke om studentparlamentets vedtak, dermed blir verken medbestemmelsen eller oppdragelsen særlig reell. De siste årene har er det kun en liten del av studentmassen som har avgitt stemme ved Studentparlamentsvalget. Det er i seg selv et gigantisk demokratisk problem. Dagens Studentparlament har ingen legitimitet etter alle demokratiske mål. Det er ikke minst et problem når parlamentet skal fronte sine saker i andre organer – man er svekket fordi man ikke med hånden på hjertet kan si at man har studentmassen i ryggen.

På den annen side er det et problem for studentene at man ikke vet hva studentpolitikere foretar seg i deres navn. Når oppmerksomheten rundt Studentparlamentet i første rekke dreier seg om ketchupdebatter og kommafeil i resolusjoner, så undergraver man de viktige sakene som av og til diskuteres og vedtas i samme organ. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg i forhold til kvoteringsdebatten, min misjon i denne omgang er ikke å diskutere diskriminering, men det er en sak som tjener som et godt eksempel. Jeg tror ikke flertallet av studentene i Oslo er klar over at man i Studentparlamentet har gått inn for radikal kjønnskvotering. Denne debatten er en del av den nasjonale debatt som på sin side engasjerer mange studenter, men man klarer altså ikke å fange opp dette engasjementet på lokalt plan.

Alt dette er man jo klar over, og det er en hodepine også for aktive studentpolitikere at man ikke klarer å få flere til urnene. Man snakker om det hvert år, og man forsøker å komme med tiltak som kan øke oppslutningen om parlamentet. Det er jo ikke slik, får man håpe og anta, at studentpolitikerne ønsker å holde til i sin egen lille boble, uten at deres debatter engasjerer studenter flest.

Dersom man så skulle legge ned studentparlamentet, hvilke alternativer har vi? Et forslag er å gå over til en mer direkte demokratiordning, med urnevalg, og bruk av Studentersamfundet til politiske debatter. Kanskje vil det kunne revitalisere studentpolitikken, og gjenopplive engasjementet blant studentene. Det vil være en måte å bevare et reelt studentdemokrati på, og endring med bevaring som mål for øye er som kjent god konservativ politikk.

Imidlertid er det ikke sikkert at man trenger å gå til slike radikale endringer i strukturene for å trygge studenters politiske medbestemmelsesrett. Vi må ha målet klart for øyet, og målet er en revitalisering av studentenes politiske engasjement, og en tilbakevending til et reelt studentdemokrati, og ikke endring kun for endringens skyld. Et reelt demokrati er også mulig innenfor dagens system, og kanskje kan den nødvendige revitalisering oppnås ved at man provoserer frem debatten om alternativer.

DKSF deler bekymringen for forvitring av studentdemokratiet, og ved å slenge et radikalt forslag ut i den frie debattens rom ønsker vi å trigge nettopp den debatten, og ikke minst å fremtvinge en refleksjon hos avisens lesere omkring studentdemokratiets betydning. Så, studenter: tenk igjennom hva studentdemokrati betyr. Våg å tenke prinsipielt, og se linken mellom de debattene som finner sted på universitetsnivå og de man ser i den nasjonale offentlighet. Tenk igjennom hvilke muligheter dere har som studenter til å forme deres egen, og medstudenters hverdag. Tenk igjennom farene ved at retten til å gjøre dette – i deres navn – overlates til en liten prosentandel aktive studentpolitikere. Og tenk for all del igjennom hva det vil si å være en samfunnsborger – det hviler et ansvar på oss alle, som studenter og som mennesker, for å delta i debatten, for å la vår stemme bli hørt, og for å la våre synspunkter brynes og formes i debatt med andre, slik at vi kommer frem til løsninger som er til samfunnets og individets beste. Bruk stemmeretten – leve demokratiet!