Good Cop – Bad Cop

I en rekke leserbrev de siste ukene anklager folk i den nyoppstartede Oslostudentenes Forsvarsforening (OSFF) Blindern Fred og spesielt meg for å være «uopplyste» fordi vi peker på at Norge deltok i en krig mot befolkningens vilje og at «forsvarets» aktuelle aktiviteter ikke har noe særlig med vanlige folks interesser å gjøre.

De har til en viss grad rett i at det norske militæret ikke pleier å kjempe i forreste front (at dette likevel er en sannhet med sterke modifikasjoner, vitner bombetokter mot afghansk befolkning samt nye avsløringer rundt minerydingsarbeidere som lot miner ligge for å beskytte amerikanerne, om). Men her stopper også analysen. I Universitas 01.02.06 klager Magnus Håkenstad på at debatten blant studenter blir for radikal. Det passer godt sammen med at de ikke går til roten av problemet (som det å være «radikal» betyr):

Enhver okkupasjonshær trenger mineryddere og mannskap som bygger broer. Det blir til stor del gjort av europeiske styrker fra land der krigene er nokså upopulære. Samtidig tar USA seg av de mer brutale delene av krigen – «Good Cop – Bad Cop» kaller man slike opplegg i noen sammenhenger. Amerikanske soldater får stort sett en utdannelse som skal få dem til å se fienden som mindre enn et menneske – da blir det lettere å drepe dem. Europeerne har siden kolonitidens slutt fått status som mer humane. De blir opplært til å kommunisere med fienden; da er det lettere å bygge broer. Hvis ikke Europa stilte med de styrkene, måtte USA selv utdanne folk til å skjønne seg på «kultur» og dermed få mindre folk til å angripe land.

Vi i Blindern Fred har full forståelse for at ungdom ikke har lyst å ha noe å gjøre med militæret og at de ikke kan se det som en plikt å tjenestegjøre for et land som driver med slikt. At noen frivillig velger å gjennomføre den to måneder lengre siviltjenesten, er det ikke noe å si på, så lenge de ikke tar jobben fra andre som burde fått riktige penger for å gjøre samme oppgaver. Derfor kan man neppe sabotere noe ved ikke å gjennomføre siviltjenesten heller.

Slik jeg leser dem, bærer spørsmålene OSFF kommer med preg av at både

våre og deres innlegg har vært nødt til å begrense seg til formatet i Universitas' debattsider. Jeg vil derfor avslutte denne debatten fra min side, og be OSFF og andre interesserte om å videreføre den et sted med mer plass – for eksempel i en utgave om «militær og verneplikt» av debattblekka NewLeftNotes.org istedet.