Simpel hersketeknikk

Thomas A. Syvertsen og Heine Skipenes kritiserer i Universitas 30. november universitetsstyrerepresentant Marte Nilsens innlegg i samme avis 23. november. De hevder at Nilsen har undergravd tillit ved «å opphøye usannheter til sannheter» og at hun dermed også «undergraver studentenes kritiske sans». Ut over at dette knapt nok henger på greip språklig sett, er anklagene som rettes mot Nilsen – at hun lyver med overlegg – så vidt alvorlige at det er nødvendig å kommentere den virkeligheten Syvertsen og Skipenes presenterer.

Finnes det ingen negativ tendens i Studentparlamentets (SP) holdning til de vitenskapelig ansatte? I den mye omtalte pressemeldingen fra Studentparlamentets arbeidsutvalg (SPAU) kan man lese: «[Geir Ellingsrud] er de ansattes mann» og «han vil gi de ansatte mer innflytelse over egen arbeidstid». Hva slags holdning viser man når dette er argumenter for at kommende rektor vil bli en dårlig rektor for studentene? For å sette ting i et litt større perspektiv kan vi trekke fram en uttalelse fra i fjor: «De vitenskapelig ansatte har på langt nær vært noen forsmådd grasrot i universitetssystemet. Snarere har de vært en herskerklasse (…)» Dette skrev tidligere utdannings- og studieansvarlig i SPAU, Boel Christensen-Scheel, i Aftenposten 25/11 2004. Uttalelsen nåværende innehaver av stillingen, Kristian Meisingset, har lagt ut på SPs nettsted er ikke like odiøs, men likevel tendensiøs: «Få professorer tenker over hva du skal bruke faget til i arbeidslivet (…)». Dette er en negativt ladet generalisering – og dessverre normen når studentpolitikere uttaler seg. Kanskje forstår ikke Syvertsen og Skipenes at slike usaklige utspill og påstander skader studentsakens troverdighet og gjennomslagskraft hos de vitenskapelig ansatte. Men slike uttalelser blir oppfattet – og brukt for å vurdere de studenttillitsvalgtes seriøsitet og samarbeidsevne.

Løy Marte Nilsen da hun skrev at SPAU uttalte seg på vegne av Studentparlamentet i rektorsaken? I pressemeldingen står det at det er SPAU som uttaler seg – i overskriften. Men både i brødteksten og i bakgrunnsinformasjonen, er det Studentparlamentet som omtales. Det er også få som har et bevisst forhold til forskjellen på SP og SPAU i en slik grad at Syvertsen og Skipenes’ kritikk oppfattes som meningsfylt. Omverdenens evne til å oppfatte forskjellen illustreres godt i denne artikkelen: [http://www.studvest.no/nyhende.php?art_id=3210](1)

All den tid kritikken er fundert på at Nilsen løy er den tåpelig. Å anklage meningsmotstandere for løgn er en simpel hersketeknikk. Syvertsen og Skipenes bør uansett dempe seg noen hakk så lenge deres egen framstilling av saken tåler nærmere granskning dårlig.