Åpent brev om kritikk, selvkritikk og ymse annet

Publisert

I lys av de siste ukers hendelser rundt Studentparlamentets (SP) Arbeidsutvalg (AU) og dets utspill til media i forbindelse med rektorvalget ved UiO, og vår etterfølgende kritikk av AU på SP-møtet 27. oktober, ønsker Karl Johanslista (KJL) med dette å komme med noen bemerkninger og betraktninger.

Først og fremst ønsker KJL å beklage overfor SP-leder Maria Veie Sandvik, Nasjonalt/Internasjonalt ansvarlig Iselin A. Rud-Goksøyr og resten av AU at vår kritikk av AU fremkom med en skarp tone, og at dette ble oppfattet vesentlig skarpere enn hva vi trodde det skulle. Vi tar selvkritikk for å ikke ha sikret at vår kritikk fremkom på en måte slik at den ble lest og oppfattet ut fra vår intensjon. Vår intensjon var å komme med en alvorlig, men saklig, kritikk av AUs handlinger, ikke å skape grobunn for irritasjon, mistillit og krangel. Vi har i ettertid forstått at vår kritikk kunne leses annerledes enn hva vi mente, en feil som er helt og holdent vår. Vi ber om unnskyldning for dette.

Når så er sagt, bør også en del andre poenger løftes frem i lyset. Vi har muligens misforstått hva slags samarbeid fakultetslistene har, og vi føler oss ikke bundet fra å komme med kritikk av noen i AU eller andre der vi mener det er på sin plass, bare fordi vi er tilknyttet fakultetslistene. Vi ser på fakultetslistene som et utvidet valgteknisk samarbeid. Vi føler oss heller ikke bundet til å forhåndsvarsle en slik kritikk, spesielt fordi

fakultetslistene ikke tok en diskusjon rundt AUs utspill før det var to dager igjen til SP-møtet 27. oktober, slik at det først var på dette tidspunktet KJL kunne få høre hvilke vurderinger som var lagt til grunn av AU.

Reaksjonene på AUs utspill i Universitas 28. september har vært store, både i SP, men særlig utenfor. At det er reaksjoner innad i SP, kan vi leve med. Men vi føler også et ansvar overfor de vi er valgt av, nemlig den jevne student. I en sak som denne mener vi det var helt nødvendig å vise omverdenen at SP var kritisk til måten saken var håndtert på. Dette er ikke en sak som bare skal ordnes på kammerset, eller fra SPs talerstol. Rundt

regnet 30.000 av UiOs studenter var ikke tilstede på SP-møtet 27. oktober.

Det har blitt sagt at utspillet fra AU kom for å skape engasjement blant studentene. Formålet var godt, selv om det kom reaksjoner blant studentene på at AU, oppfattet som SP, tok side – i strid med SPs bevisste valg om ikke å ta parti. Er det ikke viktig for studentdemokratiet at de samme studentene får vite at SP eventuelt mente AUs håndtering var kritikkverdig?

Et mistillitsforslag var ventet fremmet av noen. Vi er glade for at KJL fremmet et annet forslag i stedet. Vi ønsket med vår kritikk å rette en alvorlig pekefinger mot AUs opptreden i denne saken, men vi ønsket også å avskjære et mistillitsforslag som vi fra flere hold hadde hørt lå i luften. At vårt forslag av enkelte ble oppfattet som mistillit synes vi er synd, og vi er uenige i denne konklusjonen – hadde vi ønsket mistillit, hadde vi fremmet mistillit. Vi hadde, og har fremdeles, full tillit til det arbeidet AU utfører for studentene ved UiO; vi er bare kritiske til den måten AU valgte å støtte enkelte rektorkandidater på, og at dette ble gjort uten mandat. AU hadde kommet til en enighet om dette rundt et lunsjbord.

Denne saken har vært gjenstand for flere drøftninger i KJL. Vi har blant annet kommet frem til at vi fremdeles mener vår kritikk var saklig og at den rettet seg mot AUs håndtering av en konkret sak, selv om vi, som nevnt over, tar selvkritikk for den skarpe ordlyden i kritikken. Vi anser oss selv for å ha mye samvittighet i forhold til menneskene vi omgås. Likevel er det noen ganger nødvendig å ta opp vanskelige saker. At noen da tar dette personlig, synes vi er problematisk.

Vi synes det er problematisk å ha et fritt og fruktbart samarbeid når vi avkreves forhåndsvarsel av våre politiske vurderinger, pålegges lojalitet til enkeltpersoner og organer, og dessuten må innfinne oss med et sterkt press for at vi skal trekke tilbake våre egne forslag.

Vi valgte å trekke vår kritikk, fordi det i et fraksjonsmøte under SP-møtet 27. oktober fremkom at vår kritikk ble tatt såpass personlig at det ikke lenger ble diskutert hvorvidt kritikken skulle endres språklig for å bli akseptabel. I stedet ble KJL sendt ut for å ta et lite eget fraksjonsmøte for å revurdere sitt syn, noe vi ikke fant tid til. Derimot valgte vi å trekke forslaget til kritikk for husfredens skyld. KJL har gjennom flere diskusjoner kommet frem til at vi ikke lenger er komfortable i det samarbeidet vi har vært en del av over tid. Til tross for at vi valgte å trekke vårt opprinnelige kritikkforslag, og til tross for at ingen kom med saklige endringsforslag, så kunne denne saken endt med den protokolltilførselen vi la inn i forbindelse med saken. Likevel er det slik at vi reagerer på en del av fremgangsmåten, så vel før, som under og etter SP-møtet 27. oktober. Vi er av den klare oppfatningen at slike saker bør løses uten pisk. Når man så både under og etter SP-møtet mener at KJL har oppført seg helt uakseptabelt, synes vi at det vi har oppfattet som et valgteknisk samarbeid begynner å anta konturene av noe helt annet. Vi synes det er problematisk å ha et fritt og fruktbart samarbeid når vi avkreves forhåndsvarsel av våre politiske vurderinger, pålegges lojalitet til enkeltpersoner og organer, og dessuten må innfinne oss med et sterkt press for at vi skal trekke tilbake våre egne forslag. Når det så i tillegg er umulig for enkelte å legge saken død, føler vi at grensen for et valgteknisk samarbeid er overskredet i retning en partiorganisasjon langt mer enn hva vi kan stå inne for, spesielt i forhold til våre velgere.

Vi har derfor kommet til den konklusjonen at KJL ikke lenger anser seg som deltaker i fakultetslistesamarbeidet, og følgelig anser vi oss for å være en egen fraksjon. Vi kommer fra sak til sak og fra valg til valg å søke samarbeid med de(n) fraksjonen(e), inkludert fakultetslistene, som vi anser det mest naturlig å samarbeide med.

Powered by Labrador CMS