Vil Universitas ha skolepenger ved UiO?

I Universitas nummer 27 (19.10) skriver journalist Tor Gram kommentarartikkelen «Ut med de gamle», med undertittel (og hovedbudskap) «Folk med jobbkarriere bak seg har ingen rett til å oppta studieplasser.» Det er mange ting i Grams artikkel en kan gå imot – se for eksempel Sveinung Holiens leserbrev 26.10 (kun i nettutgaven, http://www.universitas.no/?sak=46871). Jeg for min del vil gjerne belyse spørsmålet om gratisprinsippet i høyere utdanning.

Gram skriver: «Med dette er det ikke sagt at godt voksne skal ekskluderes fra universitetsutdannelse. Det er fullt mulig å gi et etterutdanningstilbud som koster penger, noe UiO allerede gjør.» Jeg leser dette som at Universitas mener det er helt greit med egenbetaling, så lenge det bare er studenter med «god råd» som skal betale for seg. Er dette Universitas' syn?

Gratisprinsippet for høyere utdanning utfordres fra mange kanter. Det å ta betalt for alt som kan kalles «etter- og videreutdanning» er første skanse, og vil være det som utfordrer gratisprinsippet også for flere grupper studenter. Når til og med studentenes egen avis mener at «noen har råd» til å betale skolepenger, og at de derfor skal gjøre det, er vi på en farlig vei. Hvem blir de neste? Skal alle studenter med 100.000 på BSU-konto måtte betale for studiene? Hva med de som arver penger? Eller de studentene som jobber nok ved siden av, til at de ikke behøver studielån? Eller kanskje vi skal begynne å se på foreldrenes økonomi også, sånn at alle med høytlønte foreldre «helt sikkert har råd» til å betale litt for studiene? Det er dette som er problemet med å gå inn for egenbetaling, som Universitas-journalisten gjør her. Om vi fortsatt ønsker at alle skal ha rett til offentlig finansiert utdanning her i landet, nytter det ikke å begynne å definere hvem som likevel bør betale ekstra, sånn Universitas har gjort her.

Til slutt: Gram retter skytsen feil sted. Det er ikke noe stort problem ved UiO at noen få personer over 35 år «opptar studieplasser». Ifølge NSDs statistikk for 2003 er ca. 15 prosent av UiO-studentene over 35 år gamle. Etter kvalitetsreformen, med større krav til oppmøte på dagtid, er det grunn til å anta at andelen studenter over 35 er lavere enn de 15% den var i 2003. Vi snakker altså om 10-15 prosent av studentmassen, der hoveddelen nok er på slutten av ei lang utdanning. Problemet er altså ikke en masse gamlinger som «opptar plasser» – problemet er at det er for få studieplasser totalt, kanskje særlig på lavere grad. Dette løses ikke ved å utelukke eller kreve egenbetaling fra en liten gruppe studenter.