Nettsatsing på UiO

Ole Kr. Aamot etterlyser i forrige nummer av Universitas en åpen tilgang til internett på UiOs publikumsterminaler og argumenterer godt for det.

Hovedgrunnen til at vi praktiserer en relativt restriktiv politikk og begrenser adgangen til vår egen domene, er så prosaisk som å unngå store kødannelser. Formålet med terminalene er å gi tilgang til informasjonsressursene ved UiO, og vi må prioritere det. I tillegg har vi et ansvar for å begrense uheldig bruk av nettet av ymse slag.

Det skal også sies at vi med våre drøyt 30.000 studenter har et vesentlig større publikum enn Nasjonalbiblioteket som bruker våre terminaler, og graden av anonymitet er også større.

Fremover i tid satser vi langs en annen akse for å åpne tilgangen til IT-baserte informasjonsressurser for studenter flest. Vi legger til rette for trådløse nett i alle publikumsarealer med innloggingstjenester som gir alle med studierett ved en såkalt Feide-institusjon (som i løpet av et par år inkluderer mange elever i videregående

skoler og studenter ved de fleste høyere utdanningsinstitusjoner) tilgang via en bærbar datamaskin, en PDA eller en hybridtelefon.

Slike vidundre blir mer og mer utbredt, og prisen på dem er sterkt fallende. Det vil dempe de sosiale implikasjonene Ole Kr. Aamodt nevner.