Hvis kvalitet er viktigere enn kvantitet…

Norges største opposisjonsparti vil jobbe for å sette kvalitetskrav i utdanningen og sterkere studiestøtte på den politiske agendaen, lover kronikkforfatteren.

Anders Anundsen, utdanningspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet

Stortingsvalget er over og en ny rødgrønn regjering er på plass. Som største opposisjonsparti til den nye regjeringen, kommer Fremskrittspartiet (FrP) til å ta sin rolle svært alvorlig. Vi skal være en tøff opponent når det er på sin plass, men vi skal også være en konstruktiv medspiller når forholdene ligger til rette for det. Det er ingen grunn for oss til å kappe hodet av noen før vi har sett hva vedkommende levererer, og derfor vil vi se med åpent sinn på det det den nye regjeringen går i gang med.

Regjeringserklæringen fra Soria Moria inneholder imidlertid to vesentlige utdanningspolitiske punkter som kan få svært alvorlige konsekvenser dersom de gjennomføres. For det første vil den nye regjeringen fjerne det nye obligatoriske andre fremmedspråk fra undervisningen i ungdomsskolen. Mens andre land satser mer på språkundervisning, går den nye regjeringen i Norge motsatt vei. I en verden som stadig blir mindre er språkkunnskaper viktigere enn noen gang. Hverdagen for stadig flere i det norske arbeidslivet er at de må forholde seg til et marked internasjonalt, enten som kunder eller som konkurrenter. Da er det en fordel, kanskje en betingelse, å ha god språklig ballast.

For det andre så vil de tre regjeringspartiene la alle som gjennomfører 13 års skolegang få generell studiekompetanse. Dette kan bare oppnås på to måter: Enten ved at kravene til generell studiekompetanse reduseres. Det vil medføre dårligere kvalitet på studentene på universitet og høyskole, hvilket igjen vil redusere Norges internasjonale anseelse og vårt viktigste konkurransefortrinn, nemlig muligheten til å ha kunnskap og kompetanse i verdenstoppen, vil bli sterkt svekket.

Eller det kan gjennomføres ved å øke teoriandelen på yrkesfaglige studieprogram. Da vil flere stryke eller få annenrangs kompetanse. Hovedkritikken mot Reform 94 var den store teoriandelen på yrkesfag, og nå kan det se ut til at regjeringen vil øke denne på nytt, med enorme konsekvenser for mange elever.

For FrP har alltid universitetetene og de vitenskapelige høyskolene vært spydspissene i utdanningssystemet, og det vil vi fremdeles bidra til at de er. Innenfor nasjonale rammer og godkjenningkriterier skal lærestedene selv bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på. FrP var det partiet som sikret at institusjoner innenfor høyere utdanning opprettholdes som selvstyrte enheter. Dette var en viktig prinsipell sak for oss, fordi det sikrer akademias selvstendige stilling.

Stipendandelen bør økes til 50 prosent generelt

FrP mener at studiestøtten bør indeksreguleres årlig med utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp (G). Stipendandelen bør økes til 50 prosent generelt, og ytterligere noe for de som fullfører på kortere tid enn normert. Studielån skal gis samme rente som markedsrenten. Grensene for personinntekt bør økes for å sikre studentenes levekår. Fremskrittspartiet vil også gi fullt fradrag i selvangivelsen for både renter og avdrag på studielån etter endt studietid.

For å sikre kvalitet i undervisning og bemanning vil FrP at det skal utbetales mer per student gjennom en statlig øremerket stykkpris til utdanningsinstitusjonene. Fremskrittspartiet er opptatt av at de budsjettrammene som legges skal sikre kvalitet i både forskning og undervisning, sikre vedlikehold og nødvendige nybygg og sikre studentenes økonomiske vilkår.

De nasjonale forskningspolitiske målene må ligge fast, men det må ligge en viss andel realisme i hvordan man skal nå disse målene. For å få til en samlet forskningsinnsats på 3 prosent av BNP, mener Fremskrittspartiet at den samlede offentlig forskningsinnsatsen må økes fra 1 til 1,4 prosent. Fremskrittspartiet mener også det er behov for en egen melding om skatteincentiver for å sikre at FoU- innsats fra privat sektor permanent økes til 2 prosent av BNP. Forskning krever tålmodighet og langsiktighet. FrP mener derfor det bør utarbeides forskningsmeldinger med 10 års horisont og handlingsprogram med tilhørende forpliktende budsjetter som rulleres hvert 5. år og som sikrer avklarte budsjettrammer for langsiktig innsats.

Powered by Labrador CMS