Den oversette oversetter

Universitas av 5. oktober har en interessant presentasjon av Simone de Beauvoirs bok Amerika fra dag til dag. Anmelder Silje Bekeng klarer med få ord å si mer enn anmeldere ofte klarer på to sider.

Men en dyktig anmelder bør også klare å fortelle leseren, i tilfelle det gjelder en oversettelse, hvem som har gitt det hele en norsk språkdrakt. I dette tilfellet er det Bente Christensen.

Det er påfallende hvordan bokanmeldere nærmest konsekvent unnlater å si noe om oversettelsen i slike tilfeller. Her ble ikke en gang navnet nevnt!

Jeg (som oversetter fra tysk) har ofte lurt på hvorfor? Bare det enkle faktum at oversettelsen har gjort anmeldelsen aktuell, burde jo få noen hver til å stanse opp. Et minimum må være at det sies noe oversettelsens kvalitet, også når anmelderen ikke kjenner originalspråket. Det går an å si noe om hvordan norsken funker.

Uten oversettelser stopper Norge. Jeg ser frem til den dagen åndslivet virkelig innser betydningen av slikt arbeid.