Ignoranse i Guds navn

Vi vet ikke alt, og må derfor undersøke videre

Alle som har satt beina på et universitet vet at det er mye vi ikke vet. Ut fra

denne opplagtheten ønsker tydeligvis kreasjonister som Peder A. Tyvand å fylle

hullene i kunnskap med – ingenting!

Evolusjonen er meget godt fundert av empiriske observasjoner. Livets tilblivelse er et lengre lerret å bleke, men det finnes gode ideer til hvordan det kan ha skjedd. Likevel, vi vet ikke alt, og må derfor undersøke videre. Kanskje finner vi en løsning, kanskje ikke, men vi setter oss ikke på baken og hevder at løsningen ikke kan finnes. Det er nemlig i praksis det kreasjonistene gjør når de vil trekke Gud, gjerne kamuflert som «Intelligent Designer» inn som mulig forklaring på uløste problemer. Man kan selvsagt ha «Gud gjorde det» som teoretisk hypotese på et uløst problem, men siden hypotesen ikke kan verifiseres eller falsifiseres er den vitenskapelig meningsløs.

Tyvand har rett i at vitenskapen kan være dogmatisk og har vanskelig for å akseptere nye ideer. Men empirien seirer oftest til slutt. Evolusjonsteorien har hegemoni som forklaring på livets utvikling og sannsynligvis dets tilblivelse, fordi den er basert på empirisk observasjon som kan testes.

Det er bra å være skeptisk til etablerte vitenskapelige sannheter. Det er ikke greit å begrunne skepsisen med to tusen år gamle dogmer, i stedet for empiri. Kreasjonistene har ikke empiri å vise til, bare logiske feilslutninger – og konspirasjonsteorier som skal forklare at de blir undertrykt: At studenter går inn som kritikere og ut som tilhengere av evolusjonsteorien skyldes ikke at det finnes gode argumenter, men mystiske hendelser i kulissene.

Hvis Tyvand vil debattere evolusjon oppfordrer jeg ham til å presentere sine argumenter mot evolusjonsteorien i Universitas, så tar vi debatten han hevder at «darwinistene» flykter fra.