Pinlig personangrep fra parlamentslederen

Det var flaut på studentparlamentsleder Maria Veie Sandviks vegne å lese utspillet om to av rektorkandidatene i siste nummer av Universitas.

Utspillet kan beste fall kan omtales som desperat eller lite gjennomtenkt. I verste fall som en svekkelse av Veie Sandviks troverdighet som parlamentsleder. Denne typen personangrep har nemlig sjelden annet enn boomerangeffekt på den som ytrer det, og jeg tror ikke Veie Sandvik oppnår annet enn ris til egen bak ved å komme med dette medieutspillet i siste runde av valginnspurten.

Parlamentslederen sier hun føler AU (parlamentets arbeidsutvalg) har ansvar for å gå ut og fortelle studentene hvilke kandidater de mener er best for studentene på bakgrunn av AUs erfaringer, men istedenfor slenger hun på bordet noen subjektive personkarakteristikker av kandidatene som i beste fall kan leses som ytterst usaklige. Å gå på person fremfor sak, er en svakhet i seg selv og en må spørre seg hva som er årsaken til at hun velger denne strategien. Universitas gjør uansett ingenting annet enn sin plikt når de trykker Veie Sandviks utspill. Hva parlamentslederen mener er nemlig i aller høyeste grad relevant for studentene.

Men la oss kaste et lite tilbakeblikk på høstens Stortingsvalg. Kristin Halvorsen gikk ut i Dagbladet og fortalte at hun hadde et bilde av Dagfinn Høybråten på innsiden av skapet for å hisse seg opp før debatt. Halvorsen har i etterkant sagt at på dette utspillet tapte hun sannsynligvis mange stemmer. Dagbladet syntes dette var en steingod tabloid sak, hvilket det også var: leservennlig og lettsolgt.

Høstens stortingsvalg inneholdt forøvrig rikelig med personkarakteristikker og personangrep som bidro til å trekke fokus bort fra de politiske sakene på dagsorden. Personkarakteristikker er lett tilgjengelig stoff for aviser og enkelte politikere synes det er mye morsommere å kommentere hverandres antrekk enn hverandres standpunkt og

løsningsforslag. Personomtale er både enklere å fordøye for leseren og enklere å gå ut med enn saksargumentasjon. Sagt med andre ord: en billig måte å få blest på og, men en kan spørre seg om politikerne ivaretar sitt samfunnsansvar når de ytrer seg på denne måten.

Det er derfor synd at en rektorvalgkamp i kunnskapens høyborg i siste instans falt til dette nivået. Istedenfor at kandidatene får uttale seg om saker på dagsorden må de svare på triste personkarakteristikker av seg selv fra studentenes valgte leder. Akademia har store kunnskaper og bør fremfor å drive usaklige personangrep fokusere på saksopplysning og saklig argumentasjon.

Sittende UiO- rektor Arild Underdal uttalte i siste nummer av Universitas at han synes det har vært noen personangrep i rektorvalgkampen som vi kunne vært spart for. Det verste angrepet står helt klart Veie Sandvik for. Å avslutte en av tidenes mest omtalte rektorvalgkamper med billige personkarakteristikker burde hun holdt seg for god til.

Jeg forventer at parlamentslederen i fremtiden konsentrerer seg om å fremme studentens interesser fra et saksbegrunnet ståsted. Da beholder vi dialogen på et nivå som er et Universitet verdig og parlamentslederen og studentene beholder sin troverdighet.