Kutt i lønn

Et viktig trekk med samfunnets fordeling av midler gjenspeiles i hvor mye

ekstravgifter du er villig til å skyve over på enkeltindivider og husholdningene. I norsk politisk debatt har Arbeiderpartiet tradisjonelt stått for økte utgifter gjennom det offentlige, mens Høyre vil at studentene skal få et tilpasset opplegg etter egne evner og forutsetninger uten at dette skal medføre økte kostnader for den enkelte.

Universitas har onsdag 18. august 2004 et oppslag om at masterstudenter

raser mot kopiavgiften som medfører økte inntekter til Universitetet gjennom salg av kompendier, kopiavgifter og salg av utskrifter. Prinsipalt bør et provenytap for Universitetet være en sak Universitetsledelsen må dekke inn gjennom prioriteringer i eget lønnsbudsjett. Ikke ved å skyve flere utgifter over på studentene. Økte lønnsutgifter er viktigere å diskutere årsakene til for Universitesledelsen, da de skal dekke inn et underskudd, skapt av gårsdagens generasjon som skal dekkes av dagens studenter.

Stortinget har gitt departementet fullmakt til å kreve inn Kopinor-avgift,

kopi- og papirpenger fra studentene ved universiteter og høgskoler. Departementet har delegert denne fullmakten til institusjonene, men forutsetter at innkrevingen skjer i henhold til de retningslinjer som er etablert. Retningslinjene forutsetter ikke at det skal være 100 prosent samsvar mellom betaling og «ytelser» på personnivå, men at det skal være samsvar mellom ytelse og motytelse for de enkelte studentgruppene.

Studenter har også krav på rettigheter. I Norge er stemmerett og stemmer i valg er knyttet til individuelle rettigheter, og ikke embetsmannsstatus etter Universitetsloven. Styret har derfor gitt feil politisk signal når man har valgt å øke utgifter til utskrifter for å gi inntrykk av at Universitet i Oslo er blitt et campus lik Cambridge. Denne motivasjonen bør ikke et norsk universitet legge seg på.

I budsjettet for 2004 forutsa Stortinget at kvalitetsreformen av høyere utdanning skulle fullfinansieres ved det ble bevilget 1144 millioner ekstra til høyere utdanning, som er en nominell økning på 517 millioner kroner. Universitetets underskudd skulle kunne være dekket gjennom omprioriteringen innen eget budsjett som avspaseringsordninger, trekk i lønn ved liten fornyelse og sterk kostnadskontroll av reiseutgifter i stedet for å skrive ut økte avgifter til studentene, som står svakest i

kjøpekjeden. Jeg støtter derfor fungerende leder i Studentparlamentets uttalelser om at ordningen er uakseptabel og at den viser ledelsens sanne prioriteringsevne.

Oslo, medlem av den Konservative Studentforeningen.