Livet rundt studielånet

Sammenlignet med studenter i resten av verden har studentene i solskinnslandet Norge det særdeles bra. Hva står da igjen å kjempe for?

Trond Enger, avtroppende leder i Norsk Studentunion

Studenter i Norge har det bra. Tallene fra Samordna opptak i fjor viser at hele 57 prosent av søkerne får førsteønsket sitt oppfylt og hele 95 prosent får en studieplass. Studiefinansieringen gjør det mulig for alle å studere, og vi har nylig fått en reform som skal heve kvaliteten på undervisningen. Et eget uavhengig organ (NOKUT) skal sikre kvaliteten i all høyere utdanning, og alle studenter skal få tilbud om å studere minst et semester i utlandet. Men studentlivet kan fortsatt forbedres.

Ved min studiestart på midten av nittitallet var vi vant til å stå i kø, enten det var i kantina, for pc-tilgang eller til forelesning. Nå blir årskullene igjen større, og flere enn noen gang ønsker å studere. I takt med de voksende studenttall kommer høyere utdanning til å koste en stadig større del av statsbudsjettet. Hittil har dette vært møtt med incentiver for å lede studentene raskere gjennom studiet. Institusjonene blir delvis finansiert etter sine studenters avlagte studiepoeng. Studentene vil fra høsten av også bli «stipendiert» etter avlagt eksamen. Stryker du, blir det ikke lenger en krone i stipend.

Samtidig som studentene forventes å bruke en vanlig arbeidsuke (åtte-timers dag) på studiet, må en vanlig student også jobbe ved siden av. Ferie er det heller ikke meningen at studenter skal ha, sommeren må brukes til å jobbe.

Med disse rammene er det en utopi at «(..) hele befolkningen får delta gir det beste resultatet både for demokrati og samfunnsdebatt, for sosiale og kulturelle forhold (…)», som det står i «Kvalitetsreform-meldingen» Stortingsmelding 27/2000. For dagens studenter må prioritere mat på bordet og fagbøker å lese. Samfunnsdebatt, demokrati, sosiale og kulturelle forhold må vente til en har oppnådd en universitetsgrad.

Dette presset vil merkes. Obligatorisk oppmøte og deltidsjobben vil måtte få forrang, og studenttilværelsen vil oppleves fattigere. Når studentene ikke lengre har tid til å delta i frivillige organisasjoner, er det samfunnet som står igjen som taperen.

NSU ser det derfor som et rimelig krav at studiefinansieringen følger prisveksten i samfunnet ellers, og indeksreguleres etter konsumprisindeksen av kostnadsnormen. Og studenter engasjert i frivillig aktivitet bør kunne få studiepoeng for relevant kompetanse.

Også institusjonene har fått ny finansieringsmodell. Mange mener studentenes kvalitetsreform har gått på bekostning av forskning. Institusjonene vil lete etter innsparingspotensialer og etter nye finansieringskilder. Universitetet i Oslo har allerede vist at man er villig til å kreve inn en kollektiv avgift fra alle studentene som betaling for papir. NSU frykter at det ikke er lenge til noen foreslår skolepenger fra studenter som en inntektskilde.

NSU ser på høyere utdanning som en forutsetning for opprettholdelsen av et moderne samfunn. Alle skal ut fra sine evner og sin innsats ha muligheten til å studere. En eventuell innføring av studieavgift undergraver denne muligheten for flere grupper i samfunnet, og bidrar til å øke sosiale skiller, hindre sosial mobilitet og begrense utnyttelsen av befolkningens intellektuelle evner.

Gratisprinsippet er grunnpilaren i ideen om lik tilgang til utdanning, og NSU støtter derfor en lovfesting av dette prinsippet. En slik lovformulering må slå fast at norsk høyere utdanning skal være gratis for studentene ved alle statlige utdanningsinstitusjoner.

NSU vil at arbeide for at man fortsatt skal ha gode nok rammer til at man kan engasjere seg i frivillig innsats, og NSU vil arbeide for at utdanning fortsatt skal være gratis for studenten. Sammen kan vi stille disse kravene. Studietiden skal ikke bare være lesing og deltidsjobb, men også et engasjement. Det skal være tid for fordypning og omveier, muligheten til å sette sammen nye fagkombinasjoner.

Powered by Labrador CMS