Samskipnaden i Oslo

Bjørn Niklas Sjøstrøm, leder i Studentparlamentet

Samskipnadsmodellen har lenge sikret studenters velferdsbehov. Men det er dessverre blitt flere som ønsker å kvitte seg med hele ordningen. Hvorfor vil de det?

Det er flere grunner til at man kan ønske å legge ned samskipnader. En viktig grunn er selvfølgelig tanken om fri konkurranse. Er det rettferdig at andre som ønsker å levere velferdstjenester til studentene, ikke klarer å konkurrere med samskipnaden, fordi den er sponset av de utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet?

Nei, kanskje ikke, men grunnen til at man opprettet samskipnader var fordi studentene var en gruppe med begrensede økonomiske midler og vesentlige behov som ikke dekkes av det frie marked. Studenter trenger også i dag bolig, barnehage og helsetjeneste, og kommer til å fortsette å ha disse behovene til studiefinansieringen styrkes betraktelig.

Det hevdes innimellom at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) hemmer den frie konkurransen og at det fører til et dårligere tilbud til studentene. Løsningen da er å introdusere en konkurrent på campus slik at alt ville bli bedre for studentene, på bekostning av SiO. Stemmer virkelig dette? Hva kan vi sammenligne med? Akademika eies av SiO og er en kommersiell del av Samskipnaden, her er det ikke noe sponsing eller subsidiering. Men allikevel utkonkurrerte Akademika både Norli og Ark i kampen om retten til å drive bokutsalg hos BI. Så virkeligheten er ikke så enkel at konkurranse alltid fører til et bedre tilbud.

Utfordringen for studentene og SiO er å se hva som er til studentenes beste på sikt og på den måten være konkurransedyktig uansett hva som måtte komme av lovendringer. Fordi det politiske landskapet kan forandre seg fort, og det samme kan lover. Så det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan sikre oss et studentvelferdstilbud i fremtiden?

Det er ikke så lett å se hvordan vi skal sikre velferdstilbudet vårt uten en studentsamskipnad. Det ville i alle fall bli sterkt forandret. I dag fungerer samskipnaden som en forlengelse av staten, og får midler over statsbudsjettet til deler av sin drift. Samtidig får den støtte fra institusjonene gjennom fristasjonsmidler, og i tillegg er studentene med på å betale gjennom semesteravgiften. Uten all denne støtten er det store deler av velferdstilbudet som bare ville forsvinne.

Kristin Clemet lanserte for en tid tilbake ideen om samskipnader med en geografisk tilhørighet, der alle institusjoner innen samme geografiske område er med i samme samskipnad. Dette er en veldig god idé, som vil utjevne forskjellene mellom studentene i Oslo og som vil sikre samskipnadens fremtid. Derfor er det gledelig at BI-studentene er positive til en innlemmelse i SiO. Vi får håpe at institusjonen Bi er like positiv. Og det er jo nå satt i gang en prosess for å se på hvordan Høgskolen i Oslo (HiO) også kan bli en del av SiO.

Til slutt vil jeg bare nevne at det kun er i Oslo at vi har flere studentsamskipnader i en og samme by. I Trondheim og Bergen har de klart å samle alt til en samskipnad. Det må vi klare i studenthovedstaden også!