Studentenes fredspris ett år etter

Wivi Engen, prosjektansvarlig for Zimbabwe i SAIH

15. mars 2004 brukte sikkerhetsvaktene ved the University of Zimbabwe tåregass mot de cirka 1000 studentene som var samlet til en fredelig demonstrasjon utenfor universitetet da studentene nektet å spre seg. Fem studenter ble arrestert og holdt innelåst i flere timer før de ble ført til nærmeste politistasjon. Den nåværende presidenten for ZINASU (Zimbabwe National Student Union) var blant de arresterte.

ZINASU (Zimbabwe National Student Union) mottok Studentenes Fredspris 2003 for sin modige kamp for studentenes rettigheter og et mer demokratisk Zimbabwe. Fredsprisen ga ZINASU internasjonal oppmerksomhet og legitimitet til å fortsette kampen i sitt eget land, men utfordringene studentene i Zimbabwe står overfor er dessverre større enn noen gang.

I Zimbabwe har semesteravgiften økt med 500 prosent på ett år. I tillegg har kostnadene for kost og losji økt med 100 prosent. I et land hvor mer enn 80 prosent av arbeidsstokken er arbeidsledig er oddsene for å skaffe seg en ekstrajobb for å plusse på studielånet dårlige. Løsningen for mange, spesielt kvinnelige studenter, har vært å yte seksuelle tjenester i bytte for husvære, mat og penger.

Studentorganisasjonene ved universiteter og høgskoler er under sterkt press fra myndighetene; studentaktivister blir kontinuerlig utsatt for vold og trusler og det skjer stadig brudd på studentenes akademiske rettigheter. I 2003 alene ble 18 studentaktivister enten utvist, utsatt for overgrep eller torturert av politiet i forbindelse med demonstrasjoner ved universitetene. Den nåværende generalsekretæren i ZINASU, Emmanuel Samundombe, ble for eksempel utvist for et år for å holde et møte for studenter ved Great Zimbabwe University og nesten uten unntak har flertallet av medlemmene i ZINASU ved flere anledninger blitt utvist fra sine studieplasser.

Regjeringens nasjonale opplæringsprogram for ungdom skal i følge regjeringen: «shape youths in a truly Zimbabwean manner». I realiteten er «the National Youth Service Training Programme» et paramilitært opplæringsprogram for Zimbabwisk ungdom som tar sikte på å gi ungdommer antidemokratiske, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger. Regjeringen bruker denne ungdomsmilitsen til å opprettholde sin egen makt.

Ungdommen selv opplever også å bli offer for grov vold under opplæringsprosessen. Den mest vanlige form for overgrep er voldtekt, også massevoldtekt av unge jenter. Voldtektene blir gjennomført av guttene som er under opplæring sammen med dem, og av instruktørene.

Denne ordningen har aldri blitt vedtatt i nasjonalforsamlingen, men regjeringen har nå innført krav om at ungdom som ønsker å bli akseptert ved universiteter og høgskoler, eller som ønsker seg en jobb i den offentlige sektor, inkludert lærere og sykepleiere, alle skal ha gjennomført «the National Service Training».

Situasjonen i Zimbabwe er kritisk. Vanskelige forhold har ført til at mange utenlandske donorer har trukket seg ut. Internasjonal bistand til landet er redusert de siste årene og finansielle overføringer er på et minimum. Norge har fulgt den internasjonale trenden og bestemt at Zimbabwe ikke lenger er et hovedsamarbeidsland. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) mener derfor at det er viktigere enn noen gang å støtte opp under sivilt samfunn.

Studentaktivister i dagens Zimbabwe lever i kontinuerlig redsel for å bli arrestert og torturert, men det viser seg samtidig at deres innsats blir lagt merke til og verdsatt. Mange tidligere ZINASU-medlemmer er i dag ansatt i organisasjoner i det sivile samfunn som kjemper for et mer demokratisk Zimbabwe. Studentpolitikken har gitt dem mulighet til å fortsette kampen mot urettferdighet og slagordet «Struggle Remains our Birthright» tar de med seg i sin kamp for et fritt og demokratisk Zimbabwe.