HF og reorganiseringen

Bjarne Rogan, dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet

Det blåser en kjølig vind over europeiske universiteter. Sist uke var jeg i embets medfør i Berlin og Marseille. Etter møtene snakket mine franske og tyske kolleger om fremtiden. I

Frankrike er offentlige forskningsmidler i ferd med å tørke helt ut, i Tyskland har delstatene

vedtatt drastiske kutt på universitetsbudsjettene. I begge land vurderer man reorganiseringer.

Min kollega i Berlin sa det slik: «Instituttet mister ett av fire professorater. Ved noen

universiteter velger man flate kutt, ved andre nedlegges hele institutter.» Dette er

virkeligheten ved Humboldt-universitetet, der forholdstallet mellom lærere og studenter i utgangspunktet er tre-fire ganger dårligere enn hos oss. Fra England vet vi hva slags studieavgifter Tony Blair har fått gjennomslag for, og i Danmark skremmer sporene av den nye universitetsloven – den som Ryssdal hadde forlest seg på.

Norge er ofte i utakt med Europa, og denne gangen er det bra. Våre universiteter nyter et mildere værlag, enn så lenge med rimelig god økonomi, uten pålegg om kutt og nedleggelser, og med (tilnærmet) gratis adgang til studiene. Dette handlingsrommet bør vi utnytte til å fornye oss faglig og organisasjonsmessig. Det politiske forliket om den danske universitetsloven var et svar på manglende evne til fornyelse innenfra.

På viktige felt har HF vist vilje til fornyelse. Studiereformen er ett felt, nye styringsformer et annet. Likevel gjenstår noe. HF består i dag av enheter som er lite robuste ut fra en økonomisk-administrativ synsvinkel. Vi trenger enheter som bedre enn dagens kan ta svingninger i økonomi og studenttall og som har økonomisk styrke til å motstå fristelsen til å la fagenes svingende popularitet være det som alene styrer fagdimensjonering og fagportefølje. Samtidig peker evalueringene av UiO på at vi trenger enheter som gir mer handlingsrom for forskningsledelse, strategiske valg og en reell forskningspolitikk. Vi må søke å legge bedre til rette både for den individuelle forsker og for prosjekter, gjennom bevisst styring av tidsbruk, av veiledning og ledelse, og gjennom en jevnere økonomi. Dette er ikke enkle oppgaver, men vanskeligst er det med små enheter. Samtidig vil vi tone ned noen grenser ved at nærstående fag flytter sammen.

Derfor har fakultetsledelsen ved HF foreslått å organisere dagens tolv institutter og ett senter i seks nye institutter. Disse storinstituttene skal internt organiseres i undervisningsavdelinger, som tilsvarer \'fagene\', og små og større forskningsgrupper, som kan krysse fag-, institutt- og fakultetsgrenser.

Studieprogrammene blir ikke direkte berørt av denne reformen. Men vi vil prøve å få til at ingen programmer er identiske med institutter, og vi tror det er riktig å flytte programadministrasjonene til fakultetet. Målet er å styrke studieprogrammenes identitet, å sikre en tverrfaglig profil, og å sørge for at studentene får et noenlunde ens tilbud, og å tilrettelegge programinformasjon og veiledning bedre. På andre felt ønsker vi å styrke instituttenes administrasjoner. Det gjelder ikke minst på økonomi- og forskningssiden.

Reorganiseringen er et ledd i en helhetlig politikk, der økonomi, administrasjon, forskning og studier inngår, og den skal bidra til en bedre personalpolitikk. Bedre utnyttelse av forskningstiden er ett stikkord, instituttadministrasjoner der folk kan arbeide i team et annet. Uten noen nye grep risikerer vi at både administrasjon og lærerpersonale forblir overarbeidet – verken det ene eller det andre til glede for studentene.