Kvinner bør velge dyrere fag

Kvinner taper stipendkamp var et av hovedoppslagene i Universitas forrige nummer, som baserer seg på tallene fra Lånekassens halvårsrapport som viser at utenlandsstuderende menn i snitt får 6000 kroner mer i stipend enn kvinner. ANSA stiller seg også undrende til hvorfor det gis mer støtte til noen grupper i forhold til andre, men mener at det er differensiering mellom fag, og ikke kjønn, som er problemet.

Hvorfor er fordelingen av stipendgoder skjev? En av årsakene er at blant de utenlandske bachelorstudier som kvalifiserer til gebyrstipend, finner man verken samfunnsfag eller humaniora. I tillegg er det store begrensninger i gebyrstipendstøtten for mediefag. Dette er fagområder med en tradisjonelt høy andel kvinnelige studenter. Dette bidrar til å forklare hvorfor guttas utbetaling fra Lånekassen i snitt er høyere. ANSA er derfor glade for at fagbegrensningen for å få gebyrstipend på bachelornivå mest sannsynlig faller bort til neste år, og vi tror dette vil føre til en kjønnsmessig likhet – i alle fall hva stipendmidler angår.

Et annet viktig aspekt i debatten om ulik fordeling av stipendgoder mellom kjønnene er fagbegrensningen på tilleggsstipend. Tilleggsstipendet gir utenlandsstudenter stipend på opptil 55 000 kroner per år for å dekke ekstra høye skolepenger. Ordningen gjelder stort sett økonomisk/ administrative fag, markedsføring, bioteknologi, EDB, informatikk, juridiske og teknologiske fag. Selv om vi opplever at kvinner etter hvert tar innersvingen på gutta innen de fleste fagområder, er det interessant å stille spørsmålstegn ved fagbegrensningen på tilleggsstipendene. Har fagbegrensningen på tilleggsstipendet en hensikt som vi ønsker i dag for våre utenlandsstudenter, eller er det bare en ordning som flyter på historiske tradisjoner?

Et tredje aspekt i denne saken er spørsmålet om hva som motiverer kvinner og menns valg av studier i utlandet. Ifølge direktør på Likestillingssenteret Mona Larsen-Asp, velger menn i større grad utdanning og yrke på bakgrunn av økonomi, penger og karrieremuligheter, mens kvinner fokuserer mer på trivsel og personlig interesse. I løpet av de siste årene har vi sett at jenter er vinnerne i skolen, de tar mer utdannelse enn guttene og de får bedre karakterer. Dersom de i tillegg velger studier som kvalifiserer til ekstra stipender, vil de både vinne på arbeidsmarkedet og i skolen.

Derfor oppfordrer ANSA kvinner til å velge fag som er gir ekstra stipendstøtte, basert på at man har interesse for disse fagene, selvsagt. Merkelig nok skapes ofte interesse etter hvert som man stifter kjennskap og nærhet til et fagområde, noe som bidrar til å forklare hvorfor færre kvinner studerer disse fagene som kvalifiserer til ekstrastipend. Det er nemlig en høna/egget problemstilling, slik vi ser det. Siden mange jenter ikke har opparbeidet seg denne nærheten til faget før, har de en tendens til å styre bort fra det, og begrunner det med manglende interesse. ANSA oppfordrer derfor jenter til å ta denne utfordringen og gi seg selv muligheten til å velge studier basert på nytenkende muligheter, gode karrieremuligheter, penger, spennende yrker og garantert interessante utfordringer.

Om kvinner taper stipendkamp er derfor et relevant spørsmål. Mens likestillingsdirektøren trekker fram at jenter og gutter velger studier basert på ulikt interessegrunnlag, mener ANSA at uansett hvilket interessegrunnlag utenlandsstuderende har, bør alle ha like muligheter for studier i utlandet. Det primære i denne problemstillingen blir derfor å sikre at alle har lik mulighet for å få stipendgoder fra staten, uansett kjønn og interesser, noe ANSA jobber for på lang sikt. På kortere sikt oppfordrer vi jenter til å studere fag som gir ekstra stipend, og dermed ta et grep for at stipendgodene mellom kjønnene blir jevnere fordelt.