Ekstern sensor

Universitas har i sitt nummer for 25. september et sensasjonsoppslag om bruken av ekstern sensor ved IBA, signert Unni Claussen. Oppslaget inneholder så mange feilaktige opplysninger at jeg må kreve at man tar inn følgende beriktigelse:

Det er selvsagt helt feil når Universitas hevder at den sensorordning det vises til, hadde noe som helst med vår grunnfagseksamen å gjøre. Grunnfagseksamen ble gjennomført på tradisjonelt vis med ekstern sensor på alle oppgaver.

Ved vårt institutt prøvde vi ut kvalitetsreformen i en del (nye) kurs. Til disse nye kursene benyttet vi ekstern sensor til å ta stikkprøver av cirka ti prosent av besvarelsene.

Det er selvsagt helt feil når Universitas hevder at det var intern sensor som plukket ut hvilke besvarelser den eksterne skulle lese.

Sammen med besvarelsene følger alltid en sjekkliste med kandidatnummer slik at man skal vite at man har mottatt alle besvarelsene.

På noen av disse listene var det dessverre merket av hvilke besvarelser som var kopiert og sendt til ekstern sensor.

I en stresset arbeidssituasjon er det dessverre en feil som kan oppstå.

Med den nye ordningen (for ekstern sensur) som vi har innført for inneværende semester, skal ikke en slik feil kunne skje igjen.

Ad «Kvalitet for gjeldsslaver?»

I 15. oktober-utgåva av Universitas «forklarer» Anne Viken oss at dei studentane som stryk til eksamen skal vere med å finansiere kvalitetsreformen. Ein av grunnane til at ho argumenterer for dette, er forslaget om at stipendandelen på 40 prosent skal gjerast om til lån dersom studenten stryk til eksamen.

Som -68 modell og «andregangs student» er eg overraska over ei slik framstilling. Tidlegare var jo stipendandelen latterleg liten, og studielånet måtte ein betale attende med hud og hår, anten ein strauk eller sto.

Eg har betalt ca. halvparten av mitt tidlegare studielån i desse ti åra eg har jobba. Hadde eg hatt høve til å slette 40 prosent av mitt studielån slik dei aller fleste av dykk med den nye ordninga evt. får høve til , hadde eg snart kunne sjå slutten på nedbetalingstida.

Etter mitt syn er tilbodet om å få 40 prosent som stipend, dersom ein får ståkarakter til eksamen , eit rasande godt tilbod. Dessverre tek staten seg betalt med renter på studiefinansieringa. For dessertgenerasjonen etter krigen gjorde ikkje dette så mykje, sidan inflasjonen åt opp det meste. For min generasjon er det verre.

Det er stor synd og skam at staten tek renter på tilbakebetaling i det heile tatt. Når det er sagt, med 40 prosent stipendandel er dagens studentar allereie på veg til ei mykje betre og rettferdig studiefinansiering. De som tek studielån no, står til eksamen og får 40 prosent som stipend er heldige, nesten like heldige som den første dessertgenerasjonen. Slik bortskjemt sutring i Anne Vikens kronikk gjer ikkje inntrykk på meg. Dersom dette synet skulle vere utbreidt mellom dagens studentar, er det fristande å døype dykk «Dessertgenerasjon 2».

Kjem «studentpubane til å stå tomme og Universitas går inn fordi studentane må lese.»...? Er dette i så fall eit skrekkscenario? Vel, det gjenstår å sjå da. Skulle ikkje undre meg om ein og annen student framleis får tid til å leske strupen med ein rabattert øl einkvan stad. Forresten: klede er mykje billegare enn før.

Når det gjeld den delen av kronikken som handlar om utanlandsfinansiering, veit eg ikkje nok til å dømme. Det er mogleg at det er skjedd ei forverring i den delen.