Grundig høring om Ryssdal-utvalget

Tirsdag 23. september fikk jeg overlevert en omfattende utredning fra det såkalte Ryssdal-utvalget, som har utredet fremtidig organisering av universiteter og høyskoler. Dagen etter fikk jeg overrakt et \'professoropprop\', som tar sterk avstand fra flere forhold som man har antatt utvalget vil konkludere med, men hvor det viser seg at utvalget har konkludert ganske annerledes enn det professorene protesterer mot.

Jeg skal ikke dvele ved at jeg finner det lite i tråd med det akademiske ethos å trekke så bastante konklusjoner før man har fått anledning til å sette seg inn i utvalgets innstilling. Jeg vil heller legge vekt på at det nå er viktig at vi får en åpen, kritisk, nyansert og informert debatt om hvilket lovgrunnlag som best fremmer universitetene og høyskolene. Jeg har derfor allerede invitert forfatterne av professoroppropet til et møte så snart de har lest innstillingen. De fire som overbrakte oppropet, takket ja til invitasjonen, og jeg oppfattet en positiv vilje til å medvirke til en god debatt. Jeg håper generelt at flest mulig tar seg bryet med å studere innstillingen, og deretter lar seg høre.

Det er viktig at høringen belyser hvordan vi best kan sikre det et samlet utvalg har formulert som formål for universitetene og høyskolene: Legge til rette for høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå; fremme forskning på høyt internasjonalt nivå, og formidle kunnskap fra høyere utdanning og forskning, herunder om vitenskapelige metoder og resultater, til samfunnet for øvrig. Videre må vi belyse hvordan institusjonenes reelle uavhengighet, frihet og funksjon som arnested for fri, uavhengig og kritisk samfunnsdebatt kan sikres, samtidig som behovet for en nasjonal utdannings- og forskningspolitikk ivaretas. Verken jeg eller Regjeringen har konkludert på noen av hovedpunktene i innstillingen, fordi konklusjonene også skal baseres på de innspill vi får i høringsprosessen.

Derimot har jeg registrert enkelte misforståelser som det er viktig å få ryddet av veien, slik at høringsprosessen kan konsentrere seg om de reelle utfordringene. Den første misforståelsen er at det såkalte gratisprinsippet står i fare. Årsaken til at dette lå i mandatet er todelt. For det første eksisterer intet klart definert gratisprinsipp i dag annet enn gjennom retningslinjer for egenbetaling fastsatt av departementet. Dernest har Stortinget bedt om at det utarbeides en felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Ved mange private institusjonene betaler man skolepenger, og når vi får en lov som omfatter både private og offentlige institusjoner, så må gratisprinsippet avklares. Både utvalgets flertall og mindretall foreslår et sterkere gratisprinsipp enn det vi har i dag. Prinsippet styrkes ved at det lovfestes, og det utvides til å også gjelde private institusjoner i den grad de får offentlig finansiering. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete utformingen av gratisprinsippet, etter høringsrunden.

Den neste misforståelsen er knyttet til statens overordnede ansvar for høyere utdanning og forskning. Uansett om Regjeringen velger å følge flertallets eller mindretallets innstilling eller foreslår noe annet, så ligger statens ansvar for finansiering og regulering av denne sektoren fast. Bare i 2002 og 2003 har sektoren blitt tilført godt over en milliard kroner i økte ressurser, hvilket skulle være et sterkt signal om at Regjeringen og Stortinget ønsker å styrke den offentlige satsingen på høyere utdanning og forskning. Det er helt uaktuelt for meg å legge frem forslag som innebærer at staten abdiserer fra sitt ansvar. Jeg har heller ikke oppfattet at det eksisterer noe tenkelig flertall på Stortinget som vil svekke dette ansvaret.

Den tredje misforståelsen jeg aner, er at valg av modell for organisering nødvendigvis vil innebære et valg mellom ulikeverdige pensjonsordninger og sosiale ordninger for ansatte i sektoren. Hvilke pensjonsordninger og andre sosiale ordninger som skal gjelde for ansatte ved universiteter og høyskoler vil kunne reguleres ved at det enten lovfestes en fast modell eller ved at det legges opp til valgfrihet for institusjonene selv. Kvaliteten på pensjonsordninger og sosiale ordninger vil således ikke avhenge av hvilken hovedmodell Regjeringen går inn for.

Jeg legger opp til en bred og grundig høring, slik at det forslaget vi velger å fremme for Stortinget er fundert på et best mulig grunnlag. Det blir blant annet opprettet et eget diskusjonsforum på www.utdanning.no hvor også departementets politiske ledelse vil være aktive.