Lar du andre bestemme for deg?

Du har jo bare en stemme og den betyr jo nesten ingenting, i hvert fall ikke i den store sammenhengen ... Dessuten er du sikkert opptatt med viktigere ting, det er semesterstart, øl og flørting, og fremdeles er det solfylte sommerdager, du er jo student!

Tenk hvis alle tenkte slik, da ville det ikke være som tok turen til valglokalet mandag 15. september. Vil du at noen skal bestemme for deg? Mener du at de som tar seg bryet med å stemme vet bedre enn deg hvilket parti som bør styre i din kommune? Din stemme teller, og den gjør en forskjell!

Visste du at partiet med størst oppslutning blant unge velgere er «hjemmesiterpartiet»?

Unge velgere har lavere valgoppslutning enn andre velgere. Ved Stortingsvalget i 2001 var valgoppslutningen 20 prosentpoeng lavere for de under 30, enn de over. Vi mener dette kan ha stor betydning for de sakene som blir prioritert i kommunen og på Stortinget. Vi som er unge på bystyrelista skulle derfor gjerne sett flere unge velgere og flere unge valgt inn i bystyret i Oslo. Det er et faktum at gamle menn stemmer på gamle menn, hvorfor bruker da ikke unge velgere sin makt, og stemmer inn unge politikere?

Stemmer du på en student, vil du stemme på en person som vil representere deg og dine holdninger bedre enn andre politikere, uansett parti, fordi de til daglig også er studenter. De bor på hybel, de lever på studielån, de liker å ta en pils til en levelig pris, og de setter pris på liberale skjenketider. De ønsker seg en relevant og god jobb når de er ferdig, og de ønsker også ha råd til å kjøpe en bolig når de er ferdig med å studere.

Du som er student i Oslo kan forhåndstemme flere steder i perioden 11/8 til 12/9. Det er forhåndsstemmelokale i hver av de eksisterende 25 bydelene i tillegg til Oslo rådhus.

Ta med valgkort og legitimasjon til forhåndsstemmegivning. Du kan skrive på kandidater fra andre lister nederst på lista til det partiet du stemmer.

Ikke gjør deg selv en bjørnetjeneste, stem ved kommunevalget 15. september!

May Kristin Fønnebø, bystyrekandidat for Arbeiderpartiet

Første møte med kvalitetsreformen

Mye skal sikkert menes og skrives om kvalitetsreformen når den nå settes ut i livet. Jeg innrømmer jeg har vært skeptisk, og mitt første møte med reformen har ikke gjort skepsisen mindre.

Med forventninger om å bli møtt med mer og bedre undervisning, innleveringer og tettere oppfølging fra vitenskapelig ansatte tropper man opp på informasjonsmøte for å høre hvordan fagene er lagt opp for de som skal ta fordypningsemner og fullføre bachelorgraden i statsvitenskap. La gå, de har ikke klart å få klart kurset som skal erstatte den gamle mellomfagsoppgaven STV 3090. Så får man omrokkere litt og vente til neste semester med det. Så skal programkoordinator Malnes fortelle hvordan de øvrige fordypningsemnene er organisert. Jeg tror ikke mine ører. Det er mindre, ikke mer, undervisning enn på gammel ordning. Det arrangeres ikke seminarer! To forelesningstimer per fag i uka. Og så har de en «genial» erstatning, kan Malnes fortelle. Det skal skrives en obligatorisk oppgave på fem sider i hvert fag, tellende en tredel av samlet karakter. Vel og bra. Oppfølging? To forelesninger settes av til plenumsseminar om oppgaveskrivningen. Ganske genialt! Hundre studenter og en foreleser, to ganger i løpet av semesteret. Det kaller jeg tett kvalitetsoppfølging!

Sorry, det holder ikke! Første møte med kvalitetsreformen står hos meg foreløpig til F -stryk.

Martin Holter

«Overgangstudent», statsvitenskap

UiO og mållova

Studentmållaget i Oslo reagerer kraftig på at Universitetet i Oslo (UiO) freistar å fråskriva seg andsvaret for å fylgja mållova. Me kan ikkje sjå utspela frå UiO som anna enn dette. Mållova er ein garanti for at nynorskbrukarar skal få sjå språket sitt i offentlege samanhengar. Mållova er stadig truga frå ulike hald, men det er likevel uventa at åtaket denne gongen kjem frå Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo er det fyrste og største universitetet i landet. UiO har alltid vore eit utdanningssenter for studentar frå heile landet, òg nynorskbrukarar. I dag finn fleire og fleire frå distrikta vegen inn til Oslo for å studera. Ynskjet om å definera universitetet som ein regional instutisjon er eit oppsiktvekkjande utspel. Ikkje berre ekskluderer UiO store grupper av framtidige søkjarar, men dei innskrenkar òg si eiga rolle som samfunnsinstitusjon, særleg med tanke på at dei på sine eigne internettsider seier at «UiO er og skal være aktiv medspiller og premissleverandør i samfunnsutviklingen».

Me opplever kvar semesterstart, haust og vår, ein flaum av reaksjonar frå nynorskbrukande studentar. Mange har røynsler med at dei ikkje får svar på nynorsk når dei vender seg til universitetet, og ofte får ein ikkje eksamen på nynorsk, sjølv om ein har registrert seg som nynorskstudent.

UiO har dei leiande akademiske kreftene i landet. Me tykkjer det er rart at at dei høgst utdanna folka i Noreg ikkje evnar å skriva nynorsk. Me trur ikkje at det er evnene det står på, men viljen!

Med venleg helsing

Marit Aakre Tennø, nestleiar i Studentmållaget i Oslo