Mindre penger for bare menn

I en kronikk i Universitas 26. februar spør likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo (UiO), Lise Christensen, hva kan gjøres for likestillingen ved UiO etter at Norge er blitt nektet å øremerke stillinger for kvinner? Denne utfordringen er Studentparlamentet i høyeste grad villige til å ta. Selv om vi synes at EFTA-domstolens kjennelse bygger på en feilaktig oppfatning av hva diskriminering er, akter vi ikke å bli motløse, men tvert i mot tenke nytt og kreativt rundt likestillingsarbeid.

Studentparlamentets engasjement har sitt grunnlag i to perspektiver på likestilling. Det ene er at vi vil ikke få en full utnyttelse av intellektuelle ressurser før kvinner og menn er noenlunde likt representert på alle nivåer i høyere utdanning, og for det andre at det er totalt uakseptabelt at et menneskes kjønn skal begrense mulighetene til å gjøre karriere i akademia. I august 2002 vedtok Studentparlamentet en Likestillingspolitisk plattform der en lang rekke tiltak blir vurdert og foreslått. Her inngår øremerking som et av de viktigste og mest virkningsfulle tiltakene, men det er langt fra det eneste. Vi har også engasjert oss som lokallag i NSU i arbeidet med en likestillingsplattform som var oppe på NSU sitt Landsting 25.-27. april.

Nå er det noen som hevder at tiltak som radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger nettopp er en begrensning av individers muligheter basert på kjønn. Det som er klart, er at slike tiltak kan ha uheldige konsekvenser på individnivå, men grupperettigheter handler også om individers liv selv om det tilsynelatende kan virke mindre støtende å bli diskriminert som gruppe av et system. Det er viktig å vite at det finnes vitenskapelige undersøkelser som viser at kvinner diskrimineres i akademia (eks: Wennerås, C., and A. Wold, Nepotism and sexism in peer-review. 1997, Nature 387: 341-343). Derfor mener Studentparlamentet at øremerking og radikal kjønnskvotering er legitimt som midlertidige tiltak for å forandre et diskriminerende system.

Men hva skal vi så gjøre videre? Studentparlamentet har blant annet gått inn for at man bør utrede en ordning der likestillingsarbeid blir en av faktorene som avgjør institusjonenes basisbevilgning, samt at UiO selv vektlegger arbeid med likestilling når ressurser skal fordeles internt. Tanken er at det skal ikke kunne lønne seg å ignorere likestilling. En leder for en grunnenhet, et fakultet eller et helt universitet for den saks skyld, gjør ikke jobben sin hvis de ikke vektlegger faktorer som er avgjørende for økonomien til sine fagmiljøer. En slik ordning vil gjøre det vanskeligere for en leder å gå i mot eller trenere tiltak som skal gjøre at UiOs handlingsplan for likestilling blir oppfylt. Der står det nemlig blant annet følgende: Universitetet i Oslo ønsker full likestilling mellom kvinner og menn. Likestilling innebærer en jevn fordeling av kvinner og menn blant studenter på alle studienivåer og fagområder, og blant vitenskapelige ansatte på alle nivåer. Dette er et nytt og uprøvd virkemiddel, som vi selvsagt ikke mener skal gå på bekostning av allerede eksisterende tiltak, men være et ekstra insitament for disse.

Studentparlamentet ønsker å invitere hele UiO til å sette likestilling på dagsorden. Vi har foreslått en rekke tiltak i vår plattform om likestilling. Denne er tilgjengelig på vår hjemmeside: http://studentparlamentet.uio.no/, samt at den foreligger i papirutgave i resepsjonen på Villa Eika. Hvis alle gode krefter går sammen og tenker nytt og kreativt rundt likestillingstiltak, er det gode sjanser for at vi langt fra behøver å gi opp visjonen om et likestilt akademia.