Professor Steinar Strøm ved Økonomisk institutt

Skaugeutvalget har flere forslag til endringer i skattereglene som kan ha virkninger på arbeidstilbudet, også blant studenter.

Lavere marginale skattesatser på høye arbeidsinntekter, det vil si inntekter utover 350 000 kroner (lavere toppskattesatser) gjør at det kan kaste mer av seg på marginen å arbeide mer. Personer med slike inntekter arbeider ofte mange timer per uke og mange uker per år. En mulig årsak kan være at de har jobber som gir gleder, utover selve lønnen. De jobber mange timer, høye marginalskattesatser til tross. En reduksjon i marginalskattesatser kan derfor vise seg å gi små virkninger på deres arbeidsinnsats. Dette finner vi også i empiriske studier av personers atferd i Norge og andre land.

Lavere marginalskatter gjør også at en betaler mindre skatt som del av sin inntekt. Med samme timeinnsats som før, beholder en mer av inntekten. Den disponible inntekten øker. Fordi fritid er et gode som personer vil ha mer av når inntekten øker, kan høyere disponible inntekter føre til at arbeidstilbudet går ned. Dette kan spesielt gjelde personer som arbeider mange timer, har høye inntekter og et stressende arbeid, eventuelt er i tidsklemmen med små barn og krevende arbeid. Virkningen på arbeidstilbudet blant høytlønnede av Skaugeutvalgets forslag, er derfor usikker. En nedgang eller ingen merkbar endring er vel så sannsynlig som en økning.

Personer med lavere lønnsinntekter har ofte rutinemessige jobber hvor den største gleden ved jobben kan være lønnen de mottar. Flere studier viser at de lavtlønnede reagerer sterkere på endringer i skatteregler enn de høytlønnede. For de lavtlønnede innebærer Skaugeutvalgets forslag at minstefradrag øker, samtidig er det forslag om at en del fradrag (reiseutgifter, fagforeningskontingent, med videre) skal falle bort. Personer med lavere lønnsinntekter, det vil si under 350 000 kroner, får ingen endringer i marginale skattesatser (med unntak av personer med svært lave inntekter som nå har frikort, det vil si typisk studenter). Personer med lavere lønnsinntekter faller derfor i to grupper: De som får økt sine disponible inntekter og de som får redusert sine disponible inntekter. Den første gruppen kan få et ønske om å tilby mindre arbeid, den andre gruppen kan ønske å øke sitt arbeidstilbud. Nettoeffekten er vanskelig å anslå uten en nærmere detaljert og empirisk undersøkelse.

Deltidsarbeidende studenter har typisk inntekter under 350 000 kroner. Flere arbeider også med så lav arbeidsinntekt at de nå kommer inn under frikortordningen. Virkningen på studentenes atferd av bortfall av frikort og endrede fradragsregler for personer med lave inntekter, kan være usikker. De studenter som er spesielt studiemotiverte eller som kan få penger hjemmefra, vil trolig redusere sitt deltidsarbeid, kanskje helt, slik at de blir heltidsstudenter. Andre kan komme til å gjøre det stikk motsatte, færre vil begynne å studere eller flere som nå så vidt er begynt på studiet, vil gå over i heltidsjobber. Utslagene i studie- og arbeidstid blir trolig ikke dramatiske.