Fra forskningsmelding til krisebudsjett

Fortsatt mangel på penger fører til at man snakker om gjenreisning i stedet for videre utbygging i universitetssektoren, mener hovedtillitsvalgt Eirik Rikardsen og nestleder Kristian Mollestad i Forskerforbundet, lokallag Oslo.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 var tidenes verste! I hele universitets- og høgskolesektoren har man vært preget av en krisestemning som ikke var ventet ut fra de signalene som ble gitt under behandlingen av forskningsmeldingen i vår.

Som en konsekvens av dette budsjettforslaget varslet universitetsledelsen ved Universitetet at fagmiljøenes tildelinger skulle kuttes med over 80 millioner kroner. Dette ville blant annet bety at Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet alene skulle få redusert sin bevilgning med 20 millioner kroner. I 2000 ble Universitetet tildelt midler for å imøtekomme de omstillingstiltakene samfunnet forventet av institusjonen. Mange prosjekter er igangsatt ved de ulike fagmiljøene. I utkastet til budsjett var disse midlene i stor utstrekning fjernet, noe som ville skapt en svært vanskelig situasjon for både studenter og ansatte som er involvert i prosjektene. I budsjettforliket kan dette fortsette, dog uten noen økning.

Både studentenes og de ansattes organisasjoner reagerte på disse budsjettkuttene. Vi gikk sammen om å forfatte et brev til Stortinget hvor vi beskrev universitetets situasjon ved en eventuell gjennomføring av de varslede kuttene.

Vi er av den tro at det var umulig ikke å ta hensyn til en samlet uttalelse fra studentene og de ansatte ved Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Med den gode oppslutningen aksjonen fikk, viser det at brevet har bred støtte blant dem som har Universitetet som sin studie- og arbeidsplass, og dette var utvilsomt med på at påplussingene ble en del av budsjettforliket. Med mer flaks enn man kunne håpe på traff aksjonen perfekt i forhold til de budsjettforhandlingene som pågikk.

Forskerforbundet, som den største fagforening og interesseorganisasjon innen sektoren, har i flere år uttrykt sin bekymring over de stadige kuttene som vi påføres. Vi skulle gjerne ha snakket om en videre utbygging og økt satsing innen sektoren. I stedet omtaler vi dette nå som en gjenreisning av universiteter og høgskoler. Det er bekymringsfullt når regjeringen ikke ser verdien av å satse på høyere utdanning og forskning, men i sitt budsjettforslag heller prioriterer populistiske tiltak som billigere sprit, kjøtt og bensin.

Forskerforbundet hadde et møte med statsråd Trond Giske i oktober. Her synliggjorde vi den umulige situasjonen høyere utdanning og forskning er i, samt de rekrutteringsproblemer sektoren nå opplever. Innenfor mange fagområder, blant annet seismologi og seismikk på Institutt for geologi, har de ikke hatt én eneste doktorgradsstipendiat på flere år. Det skyldes verken manglende utlysninger eller lite kvalifiserte kandidater, men et lønnsnivå som er lite attraktivt og driftsmidler på minimumsnivå.

Det hadde vært formålstjenlig å ha en minister som forstår denne typen problemstillinger. Trond Giske hevder at han kjenner sektoren fra innsiden, til tross for å ha brukt mer tid på AUF-kontoret enn på universitetet. Vi er ikke overbevist om at det å stikke innom universitetet en måned før eksamen gir den nødvendige kunnskapen. Vi tror den mer seriøse innstillingen som mange av dagens studenter har, ville gitt bedre læring. Ved å møte våre argumenter med påstander om banalitet, sprøyt og dårlige forsøk på krisemaksimering, viser Giske at han har mye å lære.

Folkeopplysningstiden er ikke over! Den store forskjellen er at vi i dag er nødt til å bruke tid på å spre kunnskap om universitetets situasjon, framfor den kunnskap som genereres gjennom forskningen. Aksjoner av den typen som ble gjennomført sist torsdag, er et godt bidrag i så henseende. Til tross for at det nesten daglig er et demonstrasjonstog på Karl Johan, vekker det oppsikt når universitetssamfunnet med Kollegiet i spissen tropper opp foran Stortinget.

Lærernes aksjoner for bedre lønn viser at en bred deltagelse og en klar mediestrategi gir resultater både på kort og på lang sikt. Et bredt engasjement fra studenter og ansatte er nødvendig for å få snudd den negative utviklingen vi har opplevd de siste årene.

Forskerforbundet vil i tiden som kommer fortsette arbeidet med å påvirke ulike aktører for at Universitetet skal få økt sine rammer, slik at utdanning og forskning igjen skal få levelige kår.

Powered by Labrador CMS