Camilla Buzzi, hovedfagsstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

I november i fjor ble den burmesiske jusstudenten Thet Naung Soe dømt til 14 års fengsel. Hans forbrytelse? Han hadde foldet ut et flagg med bilde av en påfugl – symbolet på Burmas forbudte studentunion – utenfor rådhuset i hovedstaden Rangoon. Hans kollega, Khin Maung Win – også han er jusstudent – ble dømt til syv års fengsel for å ha delt ut løpesedler med krav om politiske reformer og løslatelse av politiske fanger.

Det er gått to år siden den fengslede studentlederen Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) ble tildelt Studentenes Fredspris under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim for sin modige og ikkevoldelige kamp mot ett av verdens mest brutale styresett.

Situasjonen til Min Ko Naing har kommet sterkere i fokus siden 2001, og kravene om at han skal løslates er entydige. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma og FNs spesialutsending for Burma har gjentatte ganger tatt opp hans sak i møter med burmesiske myndigheter. Likevel er Min Ko Naings dom – som utløp i 1999 – regelmessig blitt forlenget, senest for ett år siden. Forholdene for landets studentbevegelse har også forblitt uendret.

Etter lang tids internasjonalt press mot Burma, kom en dialog endelig i gang høsten 2000 mellom landets militærjunta og opposisjonslederen Aung San Suu Kyi. Men samtalene har ikke munnet ut i forhandlinger om Burmas fremtid, slik mange hadde ventet etter at Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest i mai i fjor. Lite tyder på at Burma er på vei mot et snarlig demokrati.

Studentene i Burma har alltid hatt sterke tradisjoner for politisk engasjement. Da borgerkrigen brøt ut ved selvstendigheten i 1948, utgjorde studentene kjernen i Burmas fredsbevegelse. Siden 1962 – året da militæret tok over makten – har studentene dannet spydspissen i kampen mot diktaturet. I dag er studentene – både i Burma og i eksil – blant de mest trofaste støttespillerne for Aung San Suu Kyi og Den nasjonale liga for demokrati (NLD).

Studentene er derfor blitt hardt rammet av myndighetenes undertrykkelse. Studentenes utdanningsmuligheter er i sterk grad blitt ofret for myndighetenes behov for å sikre egen overlevelse, og universiteter og høgskoler er blitt stengt med jevne mellomrom. For studentene har myndighetenes ønske om å komme på godfot med verdenssamfunnet hittil hatt liten innvirkning.

Fortsatt blir studenter trakassert og arrestert for sitt samfunnsengasjement. Studenter med tilknytning til ABFSU soner i dag noen av de lengste dommene som er avsagt i Burma. Den 31 år gamle Thet Win Aung ble dømt til 59 års fengsel for å ha deltatt i ikkevoldelige studentdemonstrasjoner i 1998. Samme år ble hans kollega Aung Htun dømt til 17 års fengsel for å ha skrevet den burmesiske studentbevegelsens historie. Aung Htun hadde da allerede sonet fire år – deriblant to år i isolat – tidlig på 1990-tallet for sitt politiske engasjement. Ingen av disse to er hittil blitt satt fri.

Studentenes mulighet til å påvirke den politiske situasjonen er i dag begrenset. Men aksjonen til Thet Naung Soe og Khin Maung Win viser at kampviljen fortsatt er tilstede. Den dagen juntaen åpner for politiske reformer, vil sannsynligvis studentene på nytt stå i første rekke i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Burma. Men foreløpig ser fremtiden blek ut for Burmas studenter.

2

3