Nedlegg Det teologiske fakultet!

Det teologiske fakultet ble opprettet i 1811 som det første fakultet ved Universitetet i Oslo. Den gangen var det 17 studenter og seks lærerer. Fram til omkring 1860 var de fleste som ble uteksaminert fra universitetet teologer, og til 1908 var fakultetet det eneste sted i Norge hvor det ble utdannet teologer. Så fikk fakultetet konkurranse fra Det teologiske menighetsfakultet (MF). Fra begynnelsen ble det bare ble uteksaminert teologer og prester ved TF. Etter at MF har overtatt som den viktigste utdanningsinstitusjonen av prester til Den norske kirke, har TF utviklet et langt bredere studietilbud. I 1988 ble kristendomskunnskap et av fagene, og i 1995 ble helsefag hovedfag, studieretning diakoni opprettet ved fakultetet i samarbeid med Diakonhjemmets høgskolesenter. Fakultetet satser også stort på etter- og videreutdanning, men blir også her slått av MF. I fjor hadde MF drøyt tusen studenter, inklusive etter- og videreutdanning, mens TF hadde 375. Det er MF som utdanner den altoverveiende del av norske prester.

Denne utviklingen – ikke minst forsøket på å annektere religionshistorie og kristendomskunnskap – viser at TF har overlevd seg selv. Desperat forsøker fakultetet å legitimere sin eksistens ved å utvide virksomheten til felter som intet har med TFs egentlige oppgaver. I dag er det meningsløst å ha et fakultet ved UiO som ikke en gang fyller sin oppgave som leverandør av prester til statskirken.

Men viktigere enn denne svikten i den formelle hovedfunksjonen, er at et fakultet for utdanning av prester overhodet ikke hører hjemme ved et moderne universitet. Universitetet skal drive forskning og formidling av kunnskap. Selvsagt skal også universitetet ha fokus på og bidra til formidling av verdier, men nettopp fordi dette må være en allmenn oppgave for universitetet, er det ikke noen særskilt grunn til å knytte dette til ett fakultet, og slett ikke et spesifikt evangelisk-luthersk med bekjennelsesplikt for de ansatte! Denne bekjennelsesplikten – som man ikke gjerne snakker høyt om – blir også tvilsom ved et universitet som skal være åpent for alle og som i festlige sammenhenger i alle fall understreker sin forpliktelse på menneskerettighetene og ikke-diskrimineringsprinsippene.

TFs presteutdanning inneholder elementer – innlæring i de særlige prestefunksjoner – som intet har med kunnskap og forskning å gjøre. Denne virksomheten er rett og slett uverdig et moderne universitet. De spesifike prestefunksjonselementene i utdanningen er å sammenligne med «utdanning» i astrologi, magi eller annen spådomskunst.

En påstand om at dette bare utgjør en liten del av TFs virksomhet er sikkert riktig, men dermed blir grunnen til å opprettholde TF enda mindre! Det som er av vitenskapelig og kunnskapsbasert virksomhet kan med fordel fordeles på universitetet andre fakulteter og institutter, inklusive de vitenskapelig ansatte. Ikke minst vil Det historisk-filosofiske fakultet kunne få tildelt betydelige ressurser på denne måten. De administrative ressursene ville også komme til stor nytte ved de fakulteter og institutter som på denne måten ville få flere ansatte og studenter. Dette vil være en langt bedre måte å forvalte knappe ressurser til forskning og undervisning på, enn ved å bruke dem til ting som ligger langt utenfor et kunnskapsbasert universitets virkefelt.

Selv om Kirkemøtet i forrige uke ikke kom fram til et vedtak om å oppheve statskirkeordningen med det aller første, er det liten tvil om at utviklingen går denne veien. Det blir derfor en ytterligere meningsløshet at et offentlig universitet skal ha som oppgave å utdanne prester til en kirke som uansett skal stå på egne bein i framtiden.

Det er derfor på tide å begynne den prosess det vil være å planlegge en nedlegging av TF og overføring av ressursene til andre deler av Universitetet i Oslo.

utdanning