Finansiering av Hf-studier står til stryk!
For to uker siden kunne vi lese forsideoppslaget i Universitas om hvilke følger kvalitetsreformens finansieringsmodell vil få for lavere grads studier på HF. En kostnadskategorisering fra A til F er en billedlig måte å signalisere kommende prioriteringer. Som vi alle vet vil F i den nært forestående bokstavskalaen stå for stryk, og så også med departementets finansieringsmodell.
Historisk Filosofisk fakultet rommer en enorm fagbredde med en fantastisk faglig spisskompetanse. Allikevel, når Sentre for Fremragende Forskning skulle tildeles tidligere i år ble ingen av søkerne med bakgrunn i HF-fag fra Universitetet i Oslo anerkjent. Samtidig setter dekan ved HF, Even Hovdhaugen, det hele på spissen i Universitas: finansieringsmodellen kan føre til at mindre HF-fag må nedlegges. Selv om det råder en tilsynelatende enighet om at nedskjæringer i fagtilbudet vil være konsekvensen av finansieringsmodellen, registreres dette med et resignert sukk. Man ser det, man sier det, men man protesterer ikke. Hvor er bevisstheten i forhold til det vi ser komme? Hvor er viljen til å imøtekomme truslene mot fagbredden ved HF-fakultetet? Har Universitetet noen gang tenkt å ta de harde valgene, gjøre prioriteringene og gi oss en mulighet til å ta til motmæle, eller skal nedskjæringene få lov til å komme snikende?
Dersom Universitetsledelsen eller departementet trenger hjelp til å finne gode argumenter for å opprettholde et bredt fagtilbud ved Universitetets største fakultet kan ganske sikkert studenter ved sanskrit, vest-europakunnskap eller historie være til hjelp. De ville kanskje fremme noen av de klassiske argumentene for HF-fagene som valgfrihet, allmenndannelse, kulturbevissthet, språkkompetanse eller kritisk tenkning. Eventuelt ville de kanskje hevde det mer tidsriktige og innlysende at HF-fag er noe salgbart for Universitetet ved at selve varen Universitetet i Oslo markedsføres ved å utdanne gode HF\'ere. Samfunnet hungrer etter den språk- og kulturkunnskap som finnes i overflod øverst på Blindern, og sammen med HF-studentens fabelaktige evner til å fortelle historier, gjør dette HF-studenten unik. Forberedt til å møte samfunns- eller forskerkarrierer med omstillingsevne og en grunnleggende kritisk verdensanskuelse er en HF-utdannelse er ikke bare faglig, men også en metode og et arbeidsverktøy det er verdt å påkoste samfunnet!
Det er vanskelig å vite hvem en kjemper mot når en kjemper for HF-fag. Nasjonalpolitikere? Departementet? Universitetsledelsen? Eller kanskje det faktisk er Studentparlamentet, siden Universitasartikkelen avslutter med at Studentparlamentet, studentens øverste organ ved Universitetet, støtter en spissing av fagtilbudet og nedleggelsen av fagtilbud? Det skal påpekes at det ikke foreligger noe vedtak i Studentparlamentet som berettiger støtte til nedleggelse. Denne debatten har knapt nok kommet i gang, men den og tilsvarende diskusjoner står på trappene. Studentparlamentet vil forme sin politikk om din fag- og studiehverdag som skal fremmes ovenfor Universitetet. For dette er realitetene: Studentparlamentet er studentenes viktigste kanal inn til Universitetsledelsen og vi er mange som ønsker å bruke parlamentet til å påvirke utviklingen ved Universitetet i en retning som sikrer studentenes valgfrihet i utdanningen. Universitetets fremtid ligger ikke i et knefall for finansieringsmodellens karakterskala. Fremtiden ligger i mangfoldet!
Ingrid Stranger-Thorsen,
HF-listekandidat til Studentparlamentsvalget, 2002.